1960 - på vinger over Europa

Formann: Rolf Johannessen
Oppmann: Ragnar Brynildsen
Trener: På omgang
Toppscorer 1959/60: Per Kristoffersen (13)

FFK junior, Norgesmestere 1960. Bak fra venstre: Jan Erik Aas,
Finn Moe, Bjørn Pettersen, Arild Larsen, Tore Evensen. Midten fra
venstre: Terje Larsen, Kåre Johansen, Øyvind Johansen. Foran
fra venstre: Olav Ødegård, Leif Pedersen, Johnny Gundersen.

FFK-tilhengerne kunne se tilbake på to magre år, men med et nytt tiår kom ny optimisme.

Bjørn Borgen hadde bevist at oppholdet i Lyn i hvert fall ikke hadde svekket ham, og bak de etablerte stjernene sto det unggutter i kø for å vise seg fram. En av dem var guttelagsspilleren Jan Aas, av pressen betegnet som ”den nye Kniksen”. Aas fikk sin debut på A-laget allerede som 16-åring.

Spillet i serien utover høsten 1959 hadde også gitt grunn til optimisme. Laget tapte bare én kamp før vinterpausen, men Eik ledet likevel avdelingen ved halvspilt serie. Våren 1960 var derimot FFK uslåelige og vant til slutt serien med seks poengs forsprang til Eik og Skeid. I seriefinalen på Ullevaal fikk man mulighet til å revansjere tapet mot Lillestrøm året før.

- Det jeg husker best var at vi tapte mot Lillestrøm året før, og var veldig sugne på revansj. Det ble jo en veldig god kamp fra begge sider, men jeg tror vi var et strå vassere for vi vant med en del mål. Og det var en publikumskamp, helt sikkert, mintes Per Kristoffersen senere.

Stramme karer før kamp. Fra venstre: Willy Olsen, Rolf Borgersen, Per Kristoffersen, Arne Pedersen, Bjørn Borgen, Hans Jakob Mathisen, Roar Johansen, Åge Spydevold, Kjell Andreassen, Per Mosgaard, og Reidar Kristiansen.

For revansje skulle det bli. Willy Olsen, som var inne i sin femtende sesong i FFK, startet showet, men laget fra flisbyen utliknet omgående. Arne Pedersen ga FFK ledelsen på ny etter en halv time. Nok en gang svarte Lillestrøm. Rett før pause fikk FFK den psykologisk viktige 3-2-scoringen, og i 2. omgang var det kun ett lag på banen. Rødbuksene valset rundt med skremte kanarifugler, og kunne feire sitt åttende seriemesterskap med 6-2.

Pressen var også imponert:

"Så vakkert, så effektivt og så riktig kan det gjøres når Fredrikstad er det ene laget på banen." (Vårt Land)

Kampen var langt fra utsolgt. Seriefinalen hadde ikke den samme statusen som NM-finalen, og i svingene på Ullevål var det ganske glissent. Seriefinalen mellom FFK og Lillestrøm trakk 22.792 tilskuere mens tallet for den første av to NM-finaler samme år mellom Odd og Rosenborg trakk 31.135.

Per Kristoffersen ble toppscorer i Hovedserien 1959/60 med 13 mål.

Situasjon fra hjemmekampen mot Ajax.

Kaptein Reidar Kristiansen hilser på Ajax'
kaptein før hjemmekampen i 1960.

Selv om man er 9 eller 90 år er det én fotballkamp alle FFK-supportere kjenner til, og det er europacupkampen mot Ajax.

Fredrikstad Fotballklubb hadde som det første laget i Norge fått tilbud fra NFF om å delta i europacupen. Man var usikre på om dette i det hele tatt var noe norske lag burde kaste seg uti. At man trakk det nederlandske mesterlaget gjorde nok usikkerheten enda større, men etter noen runder på kammerset takket klubben ja. Den norske landslagstreneren Willy Kment var hentet inn for å gi FFK den moralske støtten foran matchen.

Ajax var storfavoritter da de løp ut på Stadion 31. august 1960. Nederlenderne tok oppskriftsmessig ledelsen i 1. omgang, men dette var kvelden man skulle skrive norsk fotballhistorie. FFK vartet opp med angrepsspill man sjeldent hadde sett her til lands, og kjempet de utenlandske stjernene i senk.

Fredriksstad Blad 1. september 1960.

Willy Olsen, Per Kristoffersen, Bjørn Borgen og Arne Pedersen scoret hvert sitt mål. At Ajax scoret to mål til gjorde ingenting - FFK vant 4-3. Nederlenderne klaget på at matchballen ikke hadde holdt tilstrekkelig standard. Da Henk Groot headet inn kampens siste mål bak Per Mosgaard, var ballen så vasstrukken og tung at Groot fikk hjernerystelse.

Men det spilte ingen rolle. Det umulige hadde skjedd. Folk gikk av hengslene og feiret seieren som om man hadde vunnet VM-finalen.

Det manglet ikke på lovord etter praktkampen:

"Det var årets beste klubbkamp jeg så på Fredrikstad Stadion, det er kanskje den beste klubbkamp jeg har sett på flere år." (Kaare Lie, Arbeiderbladet)

"Dramatiske og sydlanske scener på Stadion", meldte Fredriksstad Blad.

Før kampen mot Ajax i Amsterdam. FFKs Reidar
Kristiansen blir overrakt en fjong vindmølle
av Ajax' kaptein Mourik.

Returoppgjøret i Amsterdam ble også en thriller. Mange hadde nok trodd at tapet i Fredrikstad kun var et arbeidsuhell for de nederlandske stjernene, og at avansementet skulle bli sikret på hjemmebane. En av dem var Ajax'  engelske trener Vic Buckingham som mente at FFK hadde spilt godt i den første kampen, men ville være sjanseløse i returmøtet.

Men de 30.000 på tribunene fikk se et FFK-lag som kjempet som løver. Ajax presset voldsomt, men Per Mosgaard var i det umulige hjørnet denne kvelden. Ajax fikk riktignok et mål annulert for en tvilsom offside, men kampen endte 0-0. Sensasjonen var et faktum. Ajax var ute, FFK var videre til 2. runde.

Stilstudie fra kampene mot Ajax. Nederlenderen
Prins omringet av FFKs Hans "Jappen" Mathisen,
Roar Johansen, Kjell Andreassen.

- De var jo totalt overlegne spillemessig, men keeper Per Mosgaard var utrolig i den kampen. Mange hevder at dette er den største bragden FFK har gjort, og det er kanskje riktig. Det var i hvert en utrolig opplevelse. Å gå av banen og vite at du har vært med på å slå ut et av Europas beste lag! Den følelsen lar seg vanskelig beskrive, fortalte Arne Pedersen mange år senere.

Det var definitivt andre forhold den gangen. Spillernes bonus etter sensasjonsseieren i Fredrikstad var nye blå blazere. De hadde formann Rolf "Bayern" Johannessen fått billig fra en butikk som ikke ble kvitt dem. 
- Nå er jeg i himmelen, guttær!, jublet en lykkelig Willy Olsen.

Andrerundekampene mot danske Århus ble overført direkte på TV. FFK bet godt fra seg, men kunne ikke stoppe danskene fra å vinne 3-0. Resultatet var flatterende, men det hjalp lite. Man hadde skaffet seg et vanskelig utgangspunkt før returoppgjøret.

Seriemesterne 1960-1961. Bak fra venstre: Bjørn Borgen, Arne
Pedersen, Per Kristoffersen, Rolf Borgersen, Jan Aas. Midten fra
venstre: Roar Johansen, Hans Jacob Mathisen, Reidar Kristiansen.
Foran fra venstre: Kjell Andreassen, Per Hansen, Tom Johannessen.

Det lille håpet som var ble definitivt slukket da Århus scoret rett etter pause. Danskene gikk videre med 4-0 sammenlagt.

Etter seriemesterskap og europacupspill var man optimistiske da cupen tok til. FFK spilte seg fram til semifinalen der man skulle møte Odd i Skien. Det er mulig det tøffe kampprogrammet preget spillerene. FFK spilte uansett en svak kamp og tapte 2-0. Odd tapte senere finalen mot Rosenborg etter omkamper.

Fra en ellers innholdsrik sesong er det verdt å nevne at juniorlaget ble Norgesmestere etter 2-1 over Drafn i finalen, og at Bjørn Borgen fikk Gullklokka for 25 spilte landskamper.

Seriekamper 1959/60, Hovedserien avdeling B
26.07 Brage - FFK 0-4
02.08 FFK - Strømmen 5-2
16.08 Rapid - FFK 1-4
23.08 FFK - Eik 4-1
06.09 Raufoss - FFK 2-3
27.09 Odd - FFK 1-1
04.10 FFK - Skeid 1-5
11.10 FFK - Brage 1-1
01.05 Strømmen - FFK 0-3
08.05 FFK - Rapid 4-0
15.05 Eik - FFK 0-1
22.05 FFK - Raufoss 1-1
29.05 FFK - Odd 5-2
12.06 Skeid - FFK 0-4
FFK avdelingsvinner med 23 poeng

Seriefinale
Onsdag 15. juni - Ullevaal Stadion, Oslo
FFK - Lillestrøm 6-2 (3-2)
Tilskuere: 22.792
Dommer: Finn Bolstad, Skiold
Mål: 1-0 (10) Willy Olsen, 1-1 (17) Oddvar Richardsen, 2-1 (30) Arne Pedersen, 2-2 (38) Trond Willadsen, 3-2 (44) Willy Olsen, 4-2 (57) Per Kristoffersen, 5-2 (62) Rolf Borgersen, 6-2 (85) Per Kristoffersen
FFK: Per Mosgaard, Kjell Andreassen, Åge Spydevold, Roar Johansen, Hans Jakob Mathisen, Reidar Kristiansen, Bjørn Borgen, Arne Pedersen, Per Kristoffersen, Tom Johannessen, Willy Olsen, Rolf Borgersen
FFK seriemester 1959/60

Cupkamper
06.06 1. runde Liull - FFK 0-2
19.06 2. runde FFK - Aurskog 7-0
14.08 3. runde Start - FFK 0-2
03.09 4. runde FFK - Steinkjer 2-2
14.09 4. runde omkamp Steinkjer - FFK 0-2
25.09 5. runde FFK - Freidig 4-0 (spilt i Oslo)
09.10 Semifinale Odd  - FFK 2-0

Europacupkamper
Onsdag 31. august - Fredrikstad Stadion
FFK - Ajax Amsterdam (Nederland) 4-3 (1-2)
Tilskuere: 7.500
Dommer: Jan Larsen, Danmark
Mål: 0-1 (20) Henk Groot, 1-1 (30) Willy Olsen, 1-2 (32) J. Swart, 2-2 (48) Per Kristoffersen, 3-2 (60) Arne Pedersen, 4-2 (61) Bjørn Borgen, 4-3 (74) Henk Groot
FFK: Per Mosgaard, Kjell Andreassen, Åge Spydevold, Roar Johansen, Hans Jakob Mathisen, Reidar Kristiansen, Bjørn Borgen, Arne Pedersen, Per Kristoffersen, Tom Johannessen, Willy Olsen

Onsdag 6. septmber - Olympiastadion, Amsterdam
Ajax Amsterdam - FFK 0-0 (0-0)
Tilskuere: 35.000
Dommer: Frede Hansen, Danmark
FFK: Per Mosgaard, Kjell Andreassen, Åge Spydevold, Roar Johansen, Hans Jakob Mathisen, Reidar Kristiansen, Bjørn Borgen, Arne Pedersen, Per Kristoffersen, Tom Johannessen, Willy Olsen
FFK videre med 4-3 sammenlagt

Onsdag 19. oktober - Århus Stadion
Aarhus GF (Danmark) - FFK 3-0 (0-0)
Tilskuere: 9.400
Dommer: Erik Johansson, Sverige
Mål: 1-0 (74) John Amdisen, 2-0 (81) Finn Overby, 3-0 (84) Aage Rou Jenssen
FFK: Per Mosgaard, Kjell Andreassen, Åge Spydevold, Roar Johansen, Hans Jakob Mathisen, Reidar Kristiansen, Bjørn Borgen, Tom Johannessen, Per Kristoffersen, Henry Johannessen, Willy Olsen

Onsdag 26. oktober - Fredrikstad Stadion
FFK - Aarhus GF 0-1 (0-0)
Mål: 0-1 (47) Finn Overby
Tilskuere: 10.334
Dommer: Bengt Lundell, Sverige
FFK: Per Mosgaard, Kjell Andreassen, Åge Spydevold, Roar Johansen, Hans Jakob Mathisen, Reidar Kristiansen, Bjørn Borgen, Arne Pedersen, Tom Johannessen, Per Kristoffersen, Willy Olsen
Aarhus GF videre med 4-0 sammenlagt

Finaler i junior-NM
Søndag 16. oktober - Fredrikstad Stadion
FFK - Drafn 0-0 (0-0)
Dommer: Kåre Furulund, Løren
FFK: Leif Pedersen, Olav Ødegaard, Johnny Gundersen, Terje Larsen, Kåre Johansen, Øivind Johansen, Jan Aas, Finn Moe, Bjørn Pettersen, Arild Larsen, Tore Evensen

Søndag 23. oktober - Marienlyst Stadion, Drammen
Drafn - FFK 1-2 (1-1)
Tilskuere: 5.000
Dommer: Hans Granlund, Heggedal
Mål: 0-1 (15) Bjørn Pettersen, 1-1 (22) Per Knudsen, 1-2 (72) Bjørn Pettersen
Dommer: Kåre Furulund, Løren
FFK: Leif Pedersen, Olav Ødegaard, Johnny Gundersen, Terje Larsen, Kåre Johansen, Øivind Johansen, Jan Aas, Finn Moe, Bjørn Pettersen, Arild Larsen, Tore Evensen
FFK Norgesmester for junior 1960

1961 – tidenes FFK-lag?

Formann: Rolf Johannessen
Oppmann: Ragnar Brynildsen
Trener: Ferdinand Schaffer
Toppscorer 1960/61: Per Kristoffersen (16)

"Lille-Lækken" hilser på Haugars
kaptein før NM-finalen i 1961.

Det er vel kun de mest håpløst nostalgiske som tror at FFK anno 1961 ville klart å hamle opp med dagens rødhvite krigere. Men at laget man stilte dette året er det mest komplette byen noen gang har sett, er nok en påstand som kan forsvares.

Så suverene var laget at man kunne unne seg å hvile spillere i enkeltkamper. Da FFK møtte Vålerengen borte 11. september, stilte bare tre av de faste A-lagsspillerne. Resten ble spart til cupkampen mot Moss. Resultatet ble tap 2-4, det ene av to tap denne sesongen. Men det gjorde ingenting. Fredrikstad var overlegne i Hovedseriens avdeling A, og var hele åtte poeng foran neste lag.

Eik var motstandere i det som skulle bli Norges siste seriefinale. Heller ikke vestfoldingene klarte å stanse den rødhvite seiersmaskinen. FFK vant finalen på Ullevaal 2-0 etter scoringer av (hvem ellers?) Borgen og ”Snæbbus”. Klubbens 9. – og foreløpig siste – seriemesterskap var et faktum.

Per Kristoffersen ble, for andre gang på rad, toppscorer i eliteserien med 16 mål.

I cupen startet det trått. Ekstraomganger måtte til mot Hafslund i 1. runde, men FFK vant til slutt 2-0. Drammens BK og Vestfossen ble feid av banen i de neste rundene, før man nok en gang trengte ekstraomganger for å slå Gjøvik/Lyn 5-2. Moss i kvartfinalen var selvsagt ingen motstander. Kråkene satt ribbet igjen etter kampen som FFK vant 4-1.

Semifinalen borte mot Brann ble tøff, men en 1-0-seier var nok til en ny NM-finale. 24.800 tilskuere så kampen, noe som fortsatt er publikumsrekord på Brann Stadion.

Ullevål Stadion under cupfinalen 1961.

God stemning blant publikum da FFK satt
finalerekord med 7-0 over Haugar.

Finalen mot Haugar kan man sikkert skrive en egen bok om. Kampen er for øvrig vittig dokumentert i NRK-dokumentaren ”Alle tiders FFK”. Om kommentatoren er edru er usikkert, han gir i hvert fall en god oppvisning i 60-talls-sarkasme. Det er først og fremst stakkars Haugar som får gjennomgå. Egentlig ikke så rart, for Haugesund-spillerne kunne like gjerne holdt seg hjemme.

FFK stormet mot Haugar-målet i samfulle nitti minutter. At det tok over en halvtime før FFK scoret er en gåte. Til slutt sto det 7-0 på resultattavlen på Ullevål – ny finalerekord i det åpne Norgesmesterskapet.

- Finnes det noen nødutgang her på Ullevaal Stadion...?, undret Haugars Alf Grindheim underveis.

Mellom 15.000 og 20.000 mennesker hyllet mesterlaget med fakkeltog da de vendte tilbake til Plankebyen.

- Vi stilte med lengre knotter enn dem for anledningen. De ble spikret på den helstøpte sålen og gjorde at vi holdt oss på bena i motsetning til dem. Haugar-spillerne falt hele tiden, fortalte Roar "Pontus" Johansen senere til Fredrikstad Blad. 
- Og etterpå ble det fest, hvor vi marsjerte fra «Eka» på Trara og gjennom sentrum. Vi marsjerte mye på den tiden.

Elleve staute karer er klare til å denge Haugar. Foran fra venstre: Roar Johansen, Kjell Andreassen, Per Mosgaard, Tom Johannessen og Reidar Kristiansen. Bak: Bjørn Borgen, Arne Pedersen, Per Kristoffersen, Hans Jacob Mathisen, Rolf Olsen og Jan Aas.

Haugars center John Aspen var bare 18 år da finalen ble spilt, og var sammen med Jan Aas finalens yngste spiller.

- Jeg ble helt betatt av rammen rundt kampen. Det kom et fly over Ullevaal og kampen skulle sendes på TV. Vi glemte kanskje hvorfor vi egentlig var der, fortalte han til FB i 2001. 
- Det var som et eventyr for oss. Vi spilte den gang i 3. divisjon, men slo ut storheter som Viking, Skeid, Frigg og Steinskjer. På den tiden hørte de til i Norgeseliten.

Pressen fulgte opp med krigstyper:

Norgesmestere 1961. Bak fra venstre: Bjørn Borgen, Arne Pedersen,
Per Kristoffersen, Rolf Olsen, Jan Aas. Midten fra venstre:
Roar Johansen,  Hans J.Mathisen, Reidar Kristiansen. Foran fra
venstre: Kjell Andreassen, Per Mosgaard, Tom Johannessen.

"Fredrikstads vinger (Bjørn Borgen og Jan Aas) var cupfinalens største eventyr." (Dagbladet)

"Nå vil all tvil om FFKs stilling i norsk fotball forstumme." (Morgenbladet)

"Vi er vanligvis fornøyde med seks-syv trekk i fotball, nå gled ballen opptil 20 trekk mellom de røde." (Nationen)

"Fra første til siste minutt spilte FFK opp med en hel del av sin teknikk og sitt lagspill av høyere klasse og pulveriserte fullstendig de små forsøkene til Haugar på å yte virkelig motstand." (Aftenposten)

Den alltid like objektive lokalpressen var ikke snauere.

"Det burde vært 15-0." (Demokraten)

"Storseieren i går var ikke bare fortjent, den kunne og burde ha vært to-sifret." (Fredriksstad Blad)

FFKs østerrikske trener Ferdinand Schaffer var også fornøyd:

- Vi spilte spillet slik det skal gjøres, og det er det som teller. Haugar var ikke den rette motstanderen for FFK, og laget har utvilsomt hatt flaks som har kommet til finalen.

Laget som tok FFKs foreløpig siste seriemesterskap med 2-0 over Eik i finalen. Bak fra venstre: Jan Aas, Hans Jacob Mathisen, Rolf Borgersen, Per Kristoffersen, Arne Pedersen, Bjørn Borgen. Foran: Reidar Kristiansen, Tom Johannessen, Frank Nervik, Kjell Andreassen, Roar Johansen.

Landslagstrener Willy Kment var veileder
for Per Mosgaard og de andre spillerne før
kampene mot Ajax i 1960. I 1976 vendte
Kment tilbake til FFK som hovedtrener.

Laget hadde tatt "the double" etter en strålende sesong. Forventningene var naturlig nok store da man nok en gang skulle ut i europacup. Men belgiske Standard Liège ble for sterke. FFK spilte en god kamp i Belgia, og 1-2 var et brukbart utgangspunkt før returoppgjøret. På grunn av manglende flomlys på Stadion ble kampen spilt på Bislett. Nok en gang spilte man bra, men belgierne var nok en gang best og vant 2-0. Med sammenlagtsifrene 1-4 var europacupeventyret over for denne gang.

Å få besøk av ballartistene fra Fredrikstad førte ofte til den reneste høytidsstemningen. I 1961 fylte Molde Fotballklubb 50 år. I anledning jubileet skrev lektor Osvald Gjendem en hilsen i Romsdals Budstikke 19.juni. Her kunne man blant annet lese følgende:

"Bare to klubber i vårt fylke har hittil greidd å spille seg opp i det som da kaltes Hovedserien, og av disse to avsluttet Molde Fotballklubb Hovedserieåret med den beste målaverage. Med glede og stolthet husker vi også seieren over Sverre, Levanger, i opprykningskampen for Hovedserien, uavgjortkampen mot sterke Asker på Askers bane og den uavgjorte kampen mot selveste Fredrikstad i Molde."

Seriekamper 1960/61, Hovedserien avdeling A
31.07 Larvik Turn - FFK 2-2
07.08 FFK - Strømmen 3-0
17.08 Lisleby - FFK 1-4
21.08 FFK - Stavanger IF 5-1
11.09 Vålerenga - FFK 4-2
02.10 FFK - Viking 4-1
16.10 FFK - Larvik Turn 1-2
23.04 Odd - Fredrikstad 3-4
30.04 Strømmen - Fredrikstad 0-1
07.05 Fredrikstad - Lisleby 5-2
14.05 Stavanger IF - FFK 0-0
28.05 FFK - Odd 4-1
04.06 FFK - Vålerenga 2-1
11.06 Viking - FFK 3-6
FFK avdelingsvinner med 22 poeng

Seriefinale
Fredag 16. juni - Ullevaal Stadion, Oslo
FFK - Eik 2-0 (1-0)
Tilskuere: 17.874
Dommer: Erik Berglund, Fagerborg
Mål: 1-0 (33) Per Kristoffersen, 2-0 (60) Bjørn Borgen
FFK: Frank Nervik, Kjell Andreassen, Tom Johannessen, Roar Johansen, Hans Jakob Mathisen, Reidar Kristiansen, Bjørn Borgen, Arne Pedersen, Per Kristoffersen, Rolf Borgersen, Jan Aas
Per Hansen ble også seriemester.
FFK seriemester 1960/61

Haugar-supportere i Oslo før cupfinalen i 1961.

Cupkamper
22.05 1. runde FFK - Hafslund 2-0
21.06 2. runde Drammens BK - FFK 2-6
06.08 3. runde FFK - Vestfossen 5-2
27.08 4. runde Gjøvik/Lyn - FFK 2-5
10.09 5. runde FFK - Moss 4-1
01.10 Semifinale Brann - FFK 0-1

Cupfinale
Søndag 15. oktober - Ullevaal Stadion, Oslo
FFK - Haugar 7-0 (2-0)
Tilskuere: 31.660
Dommer: Bjørn Borgersen, Mercantile
Mål: 1-0 (37) Bjørn Borgen, 2-0 (44) Rolf Olsen, 3-0 (49) Per Kristoffersen, 4-0 (57) Arne Pedersen, 5-0 (63) Per Kristoffersen, 6-0 (69 str.) Reidar Kristiansen, 7-0 (76) Rolf Olsen
FFK: Per Mosgaard, Kjell Andreassen, Tom Johannessen, Roar Johansen, Hans Jakob Mathisen, Reidar Kristiansen, Bjørn Borgen, Arne Pedersen, Per Kristoffersen, Rolf Borgersen, Jan Aas
FFK Norgesmester 1961

Europacupkamper
Onsdag 6. september
Standard Liége (Belgia) - FFK 2-1 (1-0)
Tilskuere: 23.546
Dommer: M. Leafe, England
Mål: 1-0 (7) Dierendronck, 1-1 (60) Rolf Borgersen, 2-1 (78) Paeschen
FFK: Per Mosgaard, Kjell Andreassen, Tom Johannessen, Roar Johansen, Hans Jakob Mathisen, Reidar Kristiansen, Bjørn Borgen, Arne Pedersen, Per Kristoffersen, Rolf Borgersen, Kai Nilsen

Onsdag 20. september - Bislett Stadion, Oslo
FFK - Standard Liége (Belgia) 0-2 (0-0)
Tilskuere: 25.074
Dommer: K.G. Aston, England
Mål: 0-1 (67) Semmeling, 0-2 (80) Claessen
FFK: Per Mosgaard, Kjell Andreassen, Tom Johannessen, Roar Johansen, Hans Jakob Mathisen, Reidar Kristiansen, Bjørn Borgen, Arne Pedersen, Per Kristoffersen, Rolf Borgersen, Jan Aas
Standard Liége videre med 4-1 sammenlagt

1962 – nytt seriesystem igjen

Formann: Rolf Johannessen
Oppmann: Ragnar Brynildsen
Trener: Ferdinand Schaffer
Toppscorer 1961/62: Per Kristoffersen (23)

"Fredrikstad sterkere enn i fjor! - Grunnformen god nok til en lang og krevende sesong", slo lokalpressen fast etter at FFK hadde slått det svenske storlaget IFK Göteborg 1-0 på bortebane i en treningskamp tidlig i 1962.

Før serien tok til igjen slo man også Lillestrøm 4-1 og Lyn 4-3 i treningskamper. Begge kampene ble spilt på "vinterføre" på Kongsten.

Pressen meldte om positivt spill mot IFK Göteborg. Til høyre avverger Per Mosgaard et svensk angrep.

Seriesystemet var endret til 1961/62-sesongen. Man hadde avskaffet de to avdelingene i Hovedserien, for så å slå disse sammen til én serie hvor man skulle spille vår/høst – mye slik vi kjenner det i dag. Dette gjorde man ved at 16 lag spilte mot hverandre i halvannet år. De åtte dårligste rykket så ned, mens to rykket opp, slik at man sto igjen med én serie med ti lag.

Nedrykk var man heldigvis aldri i nærheten av, men det nye seriesystemet ble ingen umiddelbar suksess for FFK. FFK ledet lenge serien, og da man snudde 2-3 til 6-3 over Brann på Stadion 29. april var Fredrikstadpressen sikker i sin sak:

"Ingen tvil i Fredrikstad: Klart for Europacup og mesterskap igjen."

Et nytt bekjentskap kampen mot Brann var Kai Nilsen. Etter kampen ble Nilsen båret på gullstol av begeistrede tilhengere. Kai Nilsen spilte totalt 138 eliteseriekamper for FFK i tidsrommet 1961 til 1973. Han fikk også 20 kamper for Lisleby som han spilte for i 1966. Kai Nilsen fungerer i dag som alt-mulig-mann i FFK.

Stor stemning etter kampen mot Brann. Til venstre: Kai Nilsen og Bjørn Borgen i duell med Brann-forsvarere. Situasjonen endte med straffespark til FFK. Til venstre: Kai Nilsen på gullstol etter kampen.

3-1-seieren hjemme over Sandefjord var grei nok, men da Per Kristoffersen fikk et mål annulert rett før pause ble det nesten opprør blant de 5320 fremmøtte. "Snæbbus" skjøt ballen i nettaket fra skrå vinkel. Deretter spratt ballen ned rett bak mållinjen, men Sandefjords keeper kastet seg likevel ned og slo ballen ut av målet. Dommer Kåre Furulund fikk dermed ikke med seg at ballen hadde vært inne, noe som førte til en voldsom pipekonsert. Fredriksstad Blad kunne fortelle følgende:

Liten tvil om at skuddet til "Snæbbus" var inne. Dommertabben ble heldigvis ikke avgjørende for kampen.

"Det var en tabbe av de store, og pipekonserten nådde nesten utolig styrke. Ikke så merkelig at speakeren henstilte til folk at de holdt seg borte fra garderobeinngangen, dit guttungene løp straks. Og da kampen var over, slo politiet vern om Furulund som neppe kommer til å glemme denne episoden. At Fredrikstadpublikummet glemmer den, tror vi nok. Når FFK allikevel vant, så var det jo ikke så farlig. Men hadde nu Sandefjord hentet seg et poeng i går, ville situasjonen nok ha vært en annen."

Nils Arne Eggen hadde temperament også i 1962.

En kamp som nok ble husket bedre enn andre var 2-0-seieren hjemme over Rosenborg. FFK sto for den sjeldne prestasjonen å bomme på fire straffespark. Først måtte en straffe taes om igjen tre ganger forbi dommeren mente at RBK-keeperen hadde beveget beina før skuddet ble tatt. Det tredje forsøket endte utenfor mål.

- Er du blitt betalt for dette her, freste en bitter Nils Arne Eggen til dommeren som etter kampen innrapporterte Eggen til fotballforbundet. Senere i kampen brant FFK sitt fjerde straffespark.

18 år gamle Terje Høili fikk sitt store gjennombrudd i kampen
mot Rosenborg. Her herjer han rundt med RBKs spillere.

Kampen mot Rosenborg ble gjennombruddet for den 18-årige centeren Terje Høili. Høili storspilte og scoret ett av FFKs mål. Han fikk sin A-lagsdebut da FFK møtte ungarske Vasas i europacupen i 1962, og spilte 73 eliteseriekamper og scoret 20 mål for FFK fra 1962 til 1973. En rekke skader satte derimot en stopper for det som kunne blitt en stor karriere. Terje Høili er i dag en av FFKs hovedsponsorer.

FFK var med i toppstriden gjennom hele "maratonserien", men fire tap på de syv siste kampene gjorde at gullet glapp. 23. august vant Vålerengen hele 4-1 over FFK på Bislet. 

"FFK ble slått knock out", konkluderte Fredriksstad Blad.

Kampen ble sett av 21.539 tilskuere, de høyeste publikumstallet på en seriekamp på Bislett noensinne.

Triste saker på Bislett: Vålerengen 4 - FFK 1.

Arne Bendiksen leder an heiaropene på Brann Stadion.

Til seriefinalen borte mot mot Brann 30. september hadde skuespilleren og artisten Arne Bendiksen fått jobben med å få opp stemningen blant hjemmefansen. Det kan virke som om "tjuagutten" gjorde en god jobb, for nok en gang tapte FFK 4-1. Dette var første gang Brann slo FFK i en seriekamp siden 1951. Kampen ble sett av 24.800 mennesker, noe som var ny norsk serierekord.

Ved serieslutt i 1962 lå laget på tredjeplass, fem poeng etter Brann på første. Om ikke annet var i hvert fall plassen i den nye 10-lags-serien sikret. Både Lisleby og Greåker rykket ned fra toppserien dette året.

Som en kuriositet kan man nevne at seriekampen mot Frigg 3. juni faktisk var FFKs første 0-0-kamp på Stadion noensinne. 

"Mye sand i FFK-maskineriet", konkluderte Fredriksstad Blad etter kampen.

Med 61 landskamper er Roar Johansen FFK-
spilleren med flest kamper med flagget på brystet.
Her mottar han gulluret etter kampen mot Sverige
16. september 1962.

I cupen måtte man slite for å komme seg gjennom de to første rundene, mot henholdsvis Tune og Slemmested. De to neste mot Pors og Lillestrøm vant man derimot greit. For første gang hadde man faktisk to lag fra Fredrikstad i 5. runde etter at Østsiden anført av Egil "Drillo" Olsen hadde slått Lyn 2-1 på bortebane.

I 5. runde ble det derimot bråstopp for både FFK og ØIL. For FFK sin del ble Vard for sterke. Haugesundslaget maktet det sambygdingene fra Haugar ikke gjorde i NM-finalen året før, og vant 2-1. Da hjalp det lite at FFK hadde tre stolpeskudd. Østsiden tapte på sin side 1-2 borte for Sarpsborg.

Europacupinnsatsen dette året ble en pinlig affære. Ungarske Vasas Budapest kom på besøk i den første kampen og vant hele 4-1. Fredriksstad Blad var av den oppfatning om at resultatet var flatterende:

"Ungarerne vant med så klare sifre som 4-1, men la oss med en gang innskyte at Fredrikstad gjorde en meget hederlig figur i denne kampen, og at et resultat på 3-1 eller endog 2-1 hadde gitt et riktigere billede av kampen."

Til høyre: Per Kristoffersen (til venstre), Kai Kjønigsen (halvt skjult) og Jan Aas hilser på Vasas spillere. Til høyre: Utmarsj på Fredrikstad Stadion. FFK for anledningen i helrøde drakter.

Arne P får blomster og vimpel av Vasas kaptein
før returoppgjøret i Ungarn. Og det var vel
omtrent det hyggeligste FFK-kapteinen opplevde
denne kvelden.

FFK reiste uansett til Ungarn med et håpløst utgangspunkt, og Vasas gjorde så vondt de ville mot resignerte østfoldinger. 7-0 og 11-1 sammenlagt sier litt om styrkeforholdet.

"Klasseforskjellen Vasas - FFK var for stor - Kampen var avgjort etter 20 minutters spill", Fredriksstad Blads Kjell Stenmarch fast.

Noe av de dårlige resultatene ble tillagt lagets østerrikske trener Ferdinand Schaffer. For å spe på inntektene hadde han tatt seg en deltidsjobb på Brynildsen Fabrikker. Han ble beskyldt for å virke trett og uinspirert. Til tross for seriebronse hadde sesongen vært en skuffelse, og i september takket Schaffer for seg og reiste hjem til Østerrike.

Norge slo Nederland 2-1 på Ullevål 16. mai. Seieren var smått sensasjonell, for de nederlandske spillerne var stort sett profesjonelle og derfor store favoritter.

"Lille-Lækken" hadde grunn til å glise mot Nederland. Matchvinner
Bjørn Borgen er ikke noe mindre fornøyd.

Arne Pedersen var
banens gigant og la opp til begge de norske målene. Bjørn Borgen scoret det avgjørende 2-1-målet. Fredriksstad Blad sparte ikke på superlativene:

"Sensasjon på Ullevål! Nederlagsdømte Norge, anført av Arne Pedersen beseiret Nederlands proffs med 2-1 [...] Æren for den norske seieren må i første rekke tilskrives Arne Pedersen som spilte sin beste landskamp til dato. Han var aktivt med både i angrep og forsvar, og spilte en dominerende rolle på midtbanen og var sjelen i de fleste norske angrep. Han kom ikke selv på scoringslisten, men begge de norske scoringene skyldtes Arne Pedersens ypperlige tilrettelegging."

"Lille-Lækken" var like sentral da stakkars Malta ble slått 5-0 i Trondheim 3. juli.

"Arne Pedersen "en hel løperrekke" da Norge slo Malta 5-0 i Trondheim", slo Fredrikstadpressen fast.

Så var de venner igjen. "Lille-Lækken" og "Kniksen".

Pressen brukte mye spalteplass dette året på feiden mellom Arne Pedersen og Branns storspiller Roald "Kniksen" Jensen. De to spilte sammen på landslaget, og Jensen hevdet til pressen at Pedersen mislikte og neglisjerte ham. 

- Sett meg ikke opp ved siden av Arne Pedersen en gang til, klaget "Kniksen" til Sportsmanden etter en kamp mot Sverige.

"Lille-Lækken" tok det hele med ro: 
- Kniksen må få lov til å ha sin mening".

Senere samme år virket det som om de to hadde begravet stridsøksen, og da Norge slo Finland 2-1 i Bergen 28. august var de to tilbake på banen sammen.

"Arne Pedersen og Roald Jensen på bølgelenge i landskampen", slo Fredriksstad Blad fast.

Roar Johansen ble tildelt Gullklokka for 25 spilte landskamper etter 2-1-seieren over Sverige på Ullevål 16. september.

Lislebys Per Martinsen spilte sin første av to A-landslagskamper i denne kampen. Martinsen meldte overgang til FFK i 1963, og spilte der to sesonger.

Jan Aas, "den nye Kniksen", i kamp med Branns
Svein Kålsås og Odd Oppedal i 1962.

Seriekamper 1961/62, Maratonserien
30.07 Steinkjer - FFK 3-5
02.08 FFK - Greåker 1-0
09.08 Frigg - FFK 0-0
13.08 FFK - Lyn 6-3
16.08 Rosenborg - FFK 4-2
20.08 FFK - Odd 10-0
03.09 FFK - Eik Tønsberg 4-3
24.09 Larvik Turn - FFK 0-1
08.10 Skeid - FFK 1-1
25.04 FFK - Viking 4-2
29.04 FFK - Brann 6-3
06.05 Lisleby - FFK 1-3
13.05 FFK - Vålerenga 1-1
21.05 Ørn Horten - FFK 1-2
23.05 FFK - Sandefjord 3-1
27.05 Eik Tønsberg - FFK 1-0
31.05 FFK - Larvik Turn 5-0
03.06 FFK - Frigg 0-0
15.06 Lyn - FFK 2-1
24.06 Odd - FFK 1-1
01.07 FFK - Rosenborg 2-0
29.07 FFK - Steinkjer 2-1
02.08 Greåker - FFK 0-2
05.08 Viking - FFK 3-2
19.08 FFK - Skeid 3-0
23.08 Vålerenga - FFK 4-1
09.09 FFK - Lisleby 3-0
30.09 Brann - Fredrikstad 4-1
14.10 Fredrikstad - Ørn Horten 1-5
21.10 Sandefjord - Fredrikstad 1-7
FFK på 3. plass med 41 poeng og kvalifisert til den nye 1. divisjon

Cupkamper
07.06 1. runde Tune - FFK 1-4
27.06 2. runde FFK - Slememstad 2-1
12.08 3. runde Pors - FFK 2-5
02.09 4. runde FFK - Lillestrøm 4-2
23.09 5. runde Vard - FFK 2-1

Europacupkamper
Onsdag 5. september - Fredrikstad Stadion
FFK - Vasas Budapest (Ungarn) 1-4 (0-0)
Tilskuere: 6.024
Dommer: Bengt Lundell, Sverige
Mål: 0-1 (57) Laszlo Pal, 0-2 (67) Laszlo Pal, 1-2 (67) Jan Aas, 1-3 (69) Laszlo Pal, 1-4 (86) Kekesi
FFK: Per Mosgaard, Kjell Andreassen, Tom Johannessen, Roar Johansen, Hans Jakob Mathisen, Reidar Kristiansen, Jan Aas, Arne Pedersen, Per Kristoffersen, Kai Nilsen, Kai Kjønigsen

Onsdag 19. september - Fredrikstad Stadion
Vasas Budapest - FFK 7-0 (5-0)
Tilskuere: 10.700
Dommer: Scorics, Jugoslavia
Mål: 1-0 (11) Laszlo Pal, 2-0 (13) Laszlo Pal, 3-0 (20) Janos Farkas, 4-0 (22) Janos Farkas, 5-0 (44) Tibor Pal, 6-0 (53) Tibor Pal, 7-0 (65) Janos Farkas
FFK: Per Mosgaard, Reidar Kristiansen, Tom Johannessen, Roar Johansen, Hans Jakob Mathisen, Kai Nilsen, Terje Høili, Arne Pedersen, Per Kristoffersen, Rolf Borgersen, Kai Kjønigsen
Vasas videre med 11-1 sammenlagt

1963 – håpløs start ødelegger

Formann: Odd Aas
Oppmann: Reidar Olsen
Trener: Erik Holmberg, Gunnar Andreassen, Reidar Olsen, Odd Aas
Toppscorer: Per Kristoffersen, Arne Pedersen (10)

Odd Aas var klubbens formann i
1963, 1964, 1965, 1979 og 1983.

Klubbens formann Odd Aas skrev følgende i jubileumsutgaven av Rød-Hvit-Scorer´n i april 1963:

"FFK har hvert år stått foran store oppgaver, og har som regel løst disse. I år er det den nye serien som kaller på interessen hos spillere, trenere og ledere. Dette er en helt ny situasjon, fordi serien skal avgjøres i løpet av en sesong, og dette betinger at man faktisk må være i form når serien tar til. Man kan ikke som tidligere ta det litt mere rolig i de første kampene, da en kanskje hadde "noen poeng å gå på" fra høstsesongen."

Det skulle vise seg å gå troll i ord.  

Treningskampene ga tegn til optimisme. Lisleby ble slått 5-0 på en snødekt Kongsten-bane, mens Lyn og Lillestrøm ble beseiret med henholdsvis 3-1 og 4-0 på Stadion. Begge disse treningskampene ble sett av over 3.000 mennesker.

Rød-Hvit-Scorer'n 1963.

Bjørn Borgen hadde gått skadet store deler av 1962-sesongen, men etter kampen mot Lyn var det klart at han var tilbake i godt gammelt slag.

"Gjør plass til Bjørn Borgen på landslaget!", var den klare beskjeden fra Fredriksstad Blad.

FFKs gamle landslagspiller Erik Holmberg trente laget i forsesongen i klubbens 60. år før oppmann Reidar Olsen og formann Odd Aas overtok treneransvaret. Noen heldig løsning kan ikke dette sies å ha vært, for FFK startet serien katastrofalt i 1963.

"Blekt Fredrikstad-lag med fantasiløst angrepsspill", slo Fredriksstad Blad fast etter at FFK hadde tapt 1-3 borte for Sarpsborg i den 3. serierunden.

På de syv første kampene tok laget kun fire poeng, og til sommerferien lå man helt sist. Det var først og fremst den manglende evnen til å score mål som ødela for laget, ikke i noen av de syv første kampene scoret man mer enn ett mål.

Hvordan var dette i det hele dette mulig? Det var kun to år siden man valset over alt og alle!

Sarpsborg fylte 60 år og feiret med å denge erkerivalen 3-1. Her får SFKs Rudolf Lunde blomster av Arne Pedersen.

Ingen tvil om hvem som var man of the match.

Kampen borte mot Brann i 4. serierunde ble en aldri så liten opptur i en ellers trist vårsesong. Resultatet ble 1-1 etter at Brann utliknet ni minutter før slutt, men FFK spilte meget godt. Etter kampen var Bergensavisen Morgenavisen mektig imponert over Arne Pedersen:

"Tenk om Brann hadde hatt "Små-Lækken på laget! Fredrikstad har nemlig det vi så sårt savner hos Brann, de har Arne Pedersen - en rolig og beregnende strateg, som foruten selv å spille godt også er i stand til å dirigere sitt mannskap både oppe og nede på banen."

Brann scorer ni minutter før slutt. Fra venstre: Johan Johansen, Rolf Olsen, Branns Rolf Birger Pedersen, Roar Johansen, keeper Per Mosgaard og Kjell Andreassen.

Det ble en sjelden seier da Steinkjer ble slått 4-2 på Stadion 16. juni. Etter kampen var Per Mosgaard lettet:

- Vi har fått høre mye fleip i det siste. Det er ikke til å unngå at nervene kommer i ulage når vi pådrar oss det ene knepne nederlaget etter det andre. Vi torde simpelthen ikke tape denne kampen.

"Snæbbus" og Borgen herjet med Frigg.
Førstnevnte scoret begge målene.

Da høstsesongen tok til var nok revansjelysten stor. Med 2-0 hjemme over Frigg 28. juli tok FFK steget bort fra jumboplassen. Seieren burde vært mye større, og tre mål ble annulert for offside.

Det som ble betegnet som årets kamp var hjemmekampen mot Sarpsborg 18. august. FFK ledet 3-1 til det gjensto ti minutter av kampen, men med to mål av SFKs stjernespiller Harry Kure endte kampen 3-3.

Uavgjort ble det også hjemme mot Brann tre dager senere, men 1-1 var en særdeles ufortjent resultat. FFK rundtpilte bergenserne i store deler av kampen, men det var en av de dagene hvor ballen ikke ville i mål. Kaptein Arne Pedersen mente at man måtte tilbake til 1961 for å finne maken til FFKs spill og innsats.

19 år gamle Terje Høili var tilbake som center mot Sarpsborg. Her header han inn FFKs andre mål fra vannrett posisjon.

Med ytterligere to uavgjort og tre seire på de fem siste kampene klatret FFK etter hvert langt opp på tabellen. Plassen ble definitivt sikret med 4-0 hjemme over serieleder Lyn 22. september. Til slutt endte man på en fjerdeplass, fire poeng bak seriemester Brann (dette seriemesterskapet har de sunget om siden, der borte i Bergen - helt til 2007).

Så glade blir man når man berger plassen i 1. divisjon. Til venstre: Per Kristoffersen og Arne Pedersen feirer 1-0. Til høyre: Rolf Olsen og Jan Aas er ikke noe mindre fornøyd med Pedersens 3-0-scoring.

Cupen ble en aldri så liten opptur. Både i 1. runde mot Kvik/Halden og i 3. mot Larvik Turn måtte man kjempe for seieren. Mot Turn utliknet ikke FFK til 1-1 før det gjensto fire minutter av ordinær tid, men med en scoring i hver ekstraomgang ble det til slutt avansement med 3-1.

Seieren mot Larvik Turn satt langt inne.

Borgen, Arne P, Høili og "Snæbbus" feirer FFKs
første mål, mens Vikings spillere ligger strødd.

Deretter var det grei skurring. Vålerengen fikk bank 3-0 på Stadion i kvartfinalen, før man slo Viking 2-0 i Stavanger.

"Troen på at Fredrikstad skulle knekke "Stavanger-komplekset" i semifinalen, viste seg å være begrunnet. Vikinglaget som på mange måter leverte en bedre kamp enn sist vi så laget, kunne ikke nekte det taktisk klokt, og slik arbeidende Fredrikstad-laget finaleretten. 2-0 ble det til FFK som er klar for sin 13. cupfinale, og nå skal ikke "guttane" reise alene til cupkamp!", meldte Fredrikstad-pressen.

Dermed var laget i sin 13. NM-finale.

Skeid var motstander, og nesten 32.000 tilskuere kunne se at FFK fikk den starten de ønsket seg da Terje Høili scoret etter 23 minutter.

Stort presseoppbud før NM-finalen i 1963. FFKs lag besto av Kai Henriksen, Kjell Andreassen, Per Martinsen, Roar Johansen, Hans Jacob Mathisen, Rolf Olsen, Bjørn Borgen, Arne Pedersen, Terje Høili, Per Kristoffersen, Jan Aas.

Skeid, med en gjennomsnittsalder på 20,5 år, svarte derimot i andre omgang, og kampen gikk til ekstraomganger. FFK presset voldsomt, men det var Oslo-laget som fikk den avgjørende scoringen – attpåtil i kampens siste minutt. Skuffelsen var enorm.

Kai Sjøberg header inn Skeids utlikning.
FFKs spillere er hjelpeløse.

Skeids seiersmål ble scoret av 18 år gamle Pål Sætrang. Etter kampen skrev Aftenposten følgende: 

"Det er år og dag siden vi opplevde en mer dramatisk, spennende og hektisk finalekamp. Fredrikstad kom med en sjokkåpning som fullstendig tok luven fra de unge og lite rutinerte Skeid-spillerne, og hadde gjestene scoret en gang eller to på de mange store tilbudene i åpningsperioden ville nok meget av spenningen i kampen vært borte. [...] De fleste trodde nok at Fredrikstads rutine og større styrke skulle gjøre utslaget i ekstraomgangene. Istedet var det Pål Sætrang som satte inn seiersmålet tre minutter før slutt. Da satte han samtidig punktum for den mest oppsiktsvekkende debutsesong som noen norsk junior har hatt her i landet på mange, mange år."

Det startet så bra. Til venstre fyrer Arne Pedersen av. I midten har Terje Høili scoret på returen og får en velfortjent klem. Til høyre: resten av "guttane" kommer til for å klemme litt de også.

Fredriksstad Blad oppsummerte kampen slik:

"Dessverre, dessverre. Det gikk galt med det seierstippede FFK-laget på Ullevål i går. Etter en glimrende 1. omgang var det nesten utrolig at noe slikt kunne skje. Men en aldri så liten undervurdering av Skeid, både før kampen, og etter 1. omgangs fine spill, må vel ta en del av skylden for bakslaget."

FFKs æresmedlemmer ved 60-års jubileet. Fra venstre:
Reidar Bergh, Andreas Johansen, P.Wichstrøm Nielsen,
Einar Wilhelms, Heimann Johansen, Sten Moe, Juhl Holmen.

I garderoben etter kampen ble de misbrukte sjansene heftig diskutert , og FFKs spillere var skjønt enige om at Skeid vant ufortjent. Per Martinsen fikk siste ord og konkluderte ganske riktig:

- Vi skulle avgjort kampen sjøl.

Selv Kong Olav var enig i at FFK var det beste laget:

- Fredrikstad burde ha ledet 3-0 etter første omgang. Kampen var spennende Men jeg tror nok Fredrikstad hadde klart å holde Skeid fra livet, om de hadde scoret 3 mål i første omgang, skal Kongen ha sagt til Rogalands Avis.

Etter cupfinalen i 1963 sto FFK og Skeid likt med to napp hver i Kong Haakons pokal av 1957, en pokal som måtte vinnes tre ganger for at lagene skulle få den til odel og eie.

Tilbake i plankebyen etter Sovjet-turnéen. Fra venstre: Petter Henriksen, Tom Johannessen, Kai Kjøniksen med balalaika, Rolf Olsen, Kjell Andreassen og juniorkeeper Rodin.

Fredrikstad reiste til Sovjetunionen i juli for å spille treningskamper. 5. juli møtte FFK Sovjets OL-landslag i Kiev og tapte hele 7-0. Resultatet var flatterende, for FFK slo bra fra seg.

"Morderisk tempo og effektivitet preget Sovjets olympiaaspiranter - FFK kjempet tappert, men overmakten ble for stor. 55.000 russere så Sovjet vinne 7-0 på Kirov Stadion", meldte Fredriksstad Blads utsendte.

I sin andre kamp sto FFK for en aldri så liten bragd da de spilte ny treningskamp to dager senere mot det sovjetiske A-laget i Voronesj, i det som i dag er det sørvestlige Russland. FFK tapte kun 1-0 etter en meget god kamp, og laget skaffet seg mange nye venner blant de russiske publikummerne.

FFK Old Boys Østlandsmestere 1963. Foran fra venstre: Reidar Kristiansen, Åge Spydevold, Kjell Huth, Per Spydevold, Gunnar Andreassen. Bak: Alf Aas, Helge Sveberg, Erik Holmberg, Henry Johannessen, Leif Pedersen, Odd Andersen.

Den siste kampen på Sovjet-turnéen endte med 0-2 for Mettalurg fra Saporosje i dagens Ukraina. Kampen ble spilt i 35 graders varme. Spillerne markerte for øvrig Kong Olavs 60-årsdag underveis på turen. I anledningen hadde man kjøpt inn to flasker russisk champagne. Spillerne utbrakte en skål for Kongen, og det ble ropt 3 x 3 hurra så det ljomet.

Det var et FFK-lag fullt av nye inntrykk som vendte tilbake til Fredrikstad.

"Vi må si oss fornøyd med det rent sportslige, som for eksempel 0-1 tapet mot Sovjets landslag, som ikke var så lite av en bragd. [...] Alle var mektig imponert over den siste byen laget spilte i, Saporosje - som var en ren skjønnhetsåpenbaring, med flotte, prektige mennesker. Den er bygget opp på nytt efter krigen, og den har en solid industri. Det man ellers sterkt merket seg, var bredden i den fysiske fostring i Sovjet", kunne styremedlem Petter Henriksen fortelle Fredriksstad Blad.

Arild Gulden (øverst til høyre) debuterte mot Skottland. Roar Johansen (øverst til
venstre) og Arne Pedersen (nummer to nede fra venstre) var også med på laget.

Norge slo Skottland 4-3 i Bergen 4. juni med Arne Pedersen og Roar Johansen på laget. Skottene hadde på den tiden et av Europas beste landslag, og hadde med spillere som Manchester Uniteds Dennis Law, Tottenhams Dave Mackay og Liverpools Ian St. John. Norge var naturlig nok solide underdogs, og seieren var intet mindre enn en liten sensasjon.

"Norges fotballandslag i ny stil skrev fotballhistorie i Bergen - Det seierstippede skotske laget ble beseiret 4-3 etter et raskt, inspirert og effektivt spill", slo Aftenposten fast.

Britisk presse var nådeløs mot de skotske proffene:

"Skottlands stolthet fikk stryk av en samling jordbrukere, kontorister og sykepleier som ikke fikk en penny for sin triumf. Det finnes ingen unnskyldning", tordnet Daily Express.

Per Kristoffersen scoret Norges eneste mål i returoppgjøret i Skottland 7. november. Norge tapte hele 1-6. Landslagstrener Nikolai ”Nicken” Johansen hadde lagt merke til at Skottlands Dennis Shaw hadde snakket til ”Snæbbus” under kampen, og lurte på hva han hadde sagt.

- Jo, han sa at jæ sku’ønske du var skotte, Snæbbus, sa’n.

FFKs Old boys ble Østlandsmestere 1963. På laget fant man gamle storspillere som Åge og Per Spydevold, Erik Holmberg og Henry Johannessen.

Hovedtribunen ble påbygd i 1963 og kapasiteten økt med 1.100 sitteplasser. Det ble også spilt landskamp på Stadion dette året. Norges ungdomslandslag slo Finland 3-0 etter to scoringer av Bodø/Glimts Harald "Dutte" Berg.

Seriekamper, 1. divisjon
28.04 Frigg - FFK 1-1
04.05 FFK - Skeid 1-0
11.05 Sarpsborg FFK 3-1
19.05 Brann - FFK 1-1
23.05 FFK - Gjøvik-Lyn 1-2
26.05 FFK - Vålerenga 1-3
08.05 Lyn - FFK 2-1
16.06 FFK - Steinkjer 4-2
22.06 Viking - FFK 2-1
28.07 FFK - Frigg 2-0
04.08 Skeid - FFK 0-1
18.08 FFK - Sarpsborg 3-3
21.08 FFK - Brann 1-1
25.08 Gjøvik-Lyn - FFK 2-2
08.09 Vålerenga - FFK 2-2
22.09 FFK - Lyn 4-0
06.10 Steinkjer - FFK 0-1
13.10 FFK - Viking 4-1
FFK på 4. plass med 20 poeng

Cupkamper
03.06 1. runde FFK - Kvik/Haldne 3-1
19.06 2. runde Strømmen - FFK 1-3
11.08 3. runde FFK - Larvik/Turn 3-1
01.09 4. runde Raufoss - FFK 1-5
29.09 5. runde FFK - Vålerengen 3-0
20.10 Semifinale Viking - FFK 0-2

Cupfinale
Søndag 27. oktober - Ullevaal Stadion, Oslo
Skeid - FFK 2-1 (0-1) (e.o.) 1-1 etter ordinær tid (0-0) (0-1)
Tilskuere: 31.614
Dommer: Kåre Furulund, Løren
Mål: 0-1 (19) Terje Høili, 1-1 (50) Kai Sjøberg, 2-1 (118 Pål Sætrang
FFK: Kai Henriksen, Kjell Andreassen, Per Mathisen, Roar Johansen, Hans Jakob Mathisen, Rolf Olsen, Bjørn Borgen, Arne Pedersen, Terje Høili, Per Kristoffersen, Jan Aas
Skeid Norgesmester 1963

Arne Pedersen utfordrer Skeids keeper Kjell Kaspersen uten hell under NM-finalen 1963.

1964 – mer sølv

Formann: Odd Aas
Oppmann: Ragnar Brynildsen
Trener: Frank Soo
Toppscorer: Per Kristoffersen (11)

Det hadde altså blitt NM-sølv i 1963, og mer sølv skulle det bli i 1964 – denne gangen i serien. Fra England hadde man hentet lagets nye trener Frank Soo. Han hadde tidligere spilt for Stoke City og trent klubber både i Norge og Sverige.

Årets første treningskamp ble spilt borte mot 5. divisjonslaget Hokksund og endte med en grei 6-0-seier. Deretter møtte FFK Sagene på Voldsløkka i Oslo. Banen var fortsatt vinterfrosset, og Arne Pedersen måtte gå blødende av banen etter at han hadde fått et kutt i hodet. Det meldtes også at ballen var for lett, men FFK behersket forholdene og vant 4-1.

Arne Pedersen fikk et ublidt møte med en bånnfrossen Voldsløkka.

Senere ble Start slått 7-3 i Kristiansand og Lillestrøm 3-0 på Stadion før alvoret tok til. Spesielt Kai Nilsens gode spill ble trukket frem etter kampen mot LSK.

Det startet strålende med 2-0-seier borte over regjerende seriemestere Brann. Fredriksstad Blads utsendte var strålende fornøyd:

"Tildels ypperlig spill og en sterk laginnsats førte til at Fredrikstad vant sine to første poeng i serieåpningen i Bergen igår. 2-0 seieren over Brann var mer enn fortjent, både med hensyn til spill og chanser."

Om bergenserne faktisk ble imponerte vites ikke.

Første hjemmekamp ble en knallhardt batalje mot erkerival Sarpsborg. FFK vant 2-1, men kampen huskes best for det tøffe spillet. Tre spillere fikk karantene etter kampen: Sarpsborgs Roger Nordahl ble utvist, og Thor Spydevold og Rolf Olsen havnet i slåsskamp rett før slutt.

Kampen mot erkefienden ble en tøff batalje. Her tar dommeren en prat md SFKs Jan Nilsen.

Deretter gikk laget inn i en tyngre periode, men i den 7. serierunden var storspillet tilbake da man vendte 0-2 til 4-2 hjemme over Viking. Det som var skuffende var at kun 2.983 tilskuere overvar kampen.

"Snæbbus" var i storslag hjemme mot Viking. Tomålsscoreren hadde grunn til å glise.

Brann var i full oppløsning etter seriegullet året før og ble enkelt slått 4-0 på Stadion 26. juni. Bergenslaget rykket til slutt ned fra 1. divisjon i 1964 med kun 12 poeng på 18 kamper.

Brann-keeper Arthur Larsen hadde en tung dag på jobben. Her strekker han seg forgjeves etter Per Kristoffersens 4-0-scoring.

1-3- tapet borte for Sarpsborg 8. august var tungt å svelge. Fredriksstad Blad tok frem krigstypene:

"Fredrikstad praktiserte FFK-stilen på det aller verste. Det var tverrsoverspill og ineffiktivitet over en lav sko, og når dertil kom ubesluttsomhet og en heller laber innsats - ihvertfall sammenlignet med det Sarpsborg presterte - hadde Fredrikstad faktisk ingen reell chanse til å vinne."

Fire dager senere reiste man seg derimot med sterke 2-1 borte over serieleder Lyn. Seieren gjorde at FFK hadde heng på topplagene. Seiersmålet ble scoret av den 18 år gamle debutanten Bjørn Reinås.

Til høyre: superdebutant Bjørn Reinås.

Arne Pedersen måtte trå til for å få
dommeren trygt i garderoben.

Hjemmekampen mot Skeid 16. august var en høyst ordinær seanse i 89 minutter.

FFK ledet 1-0 da dommer Walter Østnes lot være å dømme et klart straffespark etter at Skeids landslagsspiller Finn Thorsen handset i feltet. Minuttet senere dømte Østnes derimot straffe til Skeid da han mente at ballen hadde truffet Kai Nilsen i hånden i det påfølgende angrepet. Nevnte Thorsen utliknet 1-1, og resultatet sto seg kampen ut. Da stormet illsinte hjemmesupportere banen for å ta dommeren, som måtte geleides i garderoben ved hjelp av blant annet Arne Pedersen og Henry Olsen.

- Jeg hadde ikke blitt forundret om dommeren hadde blåst for straffespark på meg, sa Finn Thorsen etter kampen.

Kai Nilsen var naturlig nok irritert:

- Jeg kjente bare lufttrykket av ballen. Noen hands kunne det ikke være.

Dommeren ble levnet liten ære etter kampen mot Skeid.

FFK hadde lenge heng på Lyn, men tre uavgjorte kamper på rad var det klart at det ikke ble noe seriegull denne gangen. Kanskje det hjalp å spille ut gullpress, for årets siste hjemmekamp endte hele 9-1 over stakkars Raufoss.

Frank Soo driver innendørstrening med en
sittende Roar Johansen. Per Kristoffersen
i bakgrunnen.

Til slutt endte FFK på sølvplass, ett poeng foran Sarpsborg og to poeng bak seriemester Lyn.

Cupen ble en nitrist affære. 11-0 over Kråkstad og 2-0 over Asker i de to første rundene hjalp lite. Molde ble for sterke på hjemmebane og vant 3-2. Dermed var cupdrømmen over allerede i 3. runde. Molde var for første gang i historien klar for 4.runde i cupen, og seieren ble sagt å være den største bragden i klubbens historie.

Frank Soos tid i FFK ble kort og turbulent. Det var spesielt spillernes forhold til alkohol han reagerte på. Spillerne hadde for vane å ta seg en pjolter eller to under middagen etter kampene. Dette fant ikke engelskmannen seg i, og styret så seg tvunget til å vedta at det ikke skulle serveres brennevin "etter kamper eller ved reiser til sådane".

Til tross for dette var Soo misfornøyd med tingenes tilstand og kom på kant med flere i klubben. Tidlig i høstsesongen sa han opp sin stilling, og 15. desember forlot han Fredrikstad.

FFKs juniorlag spilte seg frem til NM-finalen etter 2-1 over Vardal. I finalen ble det derimot et 0-1-tap for Ålesund.

Arne ”Lille-Lækken” Pedersen var inne i sin 15. sesong for FFK, og ble samme år klubbens sjette gullklokkemann.

Seriekamper, 1. divisjon
26.04 Brann - FFK 0-2
02.05 FFK - Sarpsborg 2-1
10.05 FFK - Lyn 0-2
15.05 Skeid - FFK 1-1
24.05 FFK - Sandefjord 2-1
29.05 Frigg - Fredrikstad 1-1
07.08 FFK - Viking 4-2
14.06 Raufoss - FFK 4-4
20.06 FFK - Vålerenga 0-1
26.07 FFK - Brann 4-0
08.08 Sarpsborg - FFK 3-1
12.08 Lyn - FFK 1-2
16.08 FFK - Skeid 1-1
29.08 Sandefjord - FFK 0-0
02.09 FFK - Frigg 2-2
13.09 Viking - Fredrikstad 0-2
27.09 FFK - Raufoss 9-1
04.10 Vålerenga - FFK 0-3
FFK på 2. plass i 1. divisjon med 24 poeng

Cupkamper
03.06 1. runde Kråkstad - FFK 0-11
25.06 2. runde FFK - Asker 2-0
02.08 3. runde Molde - FFK 3-2

Finale i junior-NM
Søndag 25. oktober - Aksla Stadion, Ålesund
Aalesund - FFK 1-0 (0-0)
Tilskuere: 2.858
Dommer: Odd Kojen, Rosenborg
Mål: 1-0 (62) Kjell Tynes
FFK: Ragnar Rodin, Finn Johannessen, Hans Kristiansen, Hans Petter Bakkehaugen, Ørnulf Henriksen, Terje Hansen, Reidar Borgen, Ragnar Arnesen, Freddy Lund, Frithjof Gjermundsen, Erik Karlsen
Aalesund Norgesmester for junior 1964

14.06.1964: Raufoss - FFK 4-4. Hjemmelagets Johnny Bekkelien reduserer til 1-2. FFKs spillere fra venstre er Jan Aas, Rolf Olsen, Hans Jacob Mathisen, Roar Johansen, Arne Pedersen. Foto: raufossfotball.no

Av: Martin Henriksen.

Publisert 23. mai 2008 kl 14:00.