Husk meg
Brukernavn
Passord

Per Mosgaard

Bilde av Per Mosgaard
Posisjon Keeper
Alder 62 år (27.01.1934 - 02.10.1996)
Fødested Oslo
Nasjonalitet NO Norge

Biografi


I FFK 1953-67

Det er bred enighet om at Per Mosgaard er tidenes beste FFK-keeper. Han har også en suksessrik trenerkarriere bak seg, både i FFK og andre klubber.

I 1953 fylte FFK 50 år. Midt under jubileumsforberedelsene dukket det opp en ny keeper på lagets treninger. Per Mosgaard hadde flyttet med familien fra Oslo til Fredrikstad siden faren hadde overtatt som sjef på Bomullsspinneriet.

Mosgaard hadde startet sin karriere som en lovende målvakt for Nydalen. Oslogutten fikk noen kommentarer fra sine nye lagkamerater for sin pene Oslo-dialekt, men det tok ikke lang tid før han satt seg ettertrykkelig i respekt.

5. mars 1953 ble Per Mosgaard spilleklar for FFK, og bare noen uker senere måtte han i aksjon for A-laget. Asbjørn Nilsen hadde brukket beinet i en treningskamp mot Frigg, og dermed ble 18-åringen kastet ut i det.

Mosgaard etablerte seg raskt som FFKs førstevalg mellom stengene, og spilte stort sett alle lagets kamper de neste årene hvor FFK vant seriemesterskapet (1954) og tapte en seriefinale (1955). I september 1955 fikk man se hvor viktig han var for laget. Mosgaard var innblandet i en trafikkulykke utenfor Moss og ble innlagt på sykehus. Han gikk dermed glipp av kvartfinalen mot Asker, en kamp FFK tapte 1-4. Klubbens ledelse forsøkte først å holde ulykken hemmelig, men Fredriksstad Blad fikk nyss om saken og avla Mosgaard et besøk på sykehuset. Saken ble slått opp dagen etter, og FFK-ledelsen ble rasende. Det tok derimot ikke lang tid før Mosgaard var tilbake mellom stengene. Ulykkesstedet fikk snart navnet Mosgaard-svingen.

Lagbilde før NM-finalen mot Skeid i 1954. Per Mosgaard i midten foran. Foto: ukjent

Per Mosgaard i kamp mot Lillestrøms Gunnar Andersen
under seriefinalen i 1959.

Bilen Mosgaard hadde kjørt var et militært kjøretøy. Keeperen hadde blitt innkalt til miltærtjeneste, og klubben hadde jobbet iherdig gjennom vinteren 1954/55 med å få ham overført fra Heistadmoen til garnisonen i Gamlebyen. Dette lyktes de etter hvert med, og etter at en hælskade gjorde ham arbeidsudyktig, fikk han tjeneste som gårdsgutt hos oberst Hennigsmoen i Gamlebyen.

I årene som fulgte fortsatte Mosgaard storspillet. FFK spilte seg til seriefinalen på ny i 1956 og vant "the double" i 1957. 1958 ble en mellomsesong, men i 1959 ble det nok en gang seriesølv, etter finaletap for Lillestrøm.

I 1960 var FFK tilbake og tok sitt åttende seriemesterskap etter 6-2 over nettopp Lillestrøm. Men det som for alltid vil være en del av FFK-supporternes kollektive hukommelse er europacupkampene mot det nederlandske mesterlaget Ajax. Nederlenderne var storfavoritter, men FFK leverte angrepsspill fra øverste hylle og vant hjemmekampen på Stadion sensasjonelt 4-3.

I returoppgjøret ble FFKs spillere møtt av 30.000 elleville hjemmefans. FFK ble satt under kraftig press av et aggressivt Ajax-lag, men Per Mosgaard var i det umulige hjørnet. Han spilte muligens sitt livs kamp, og med 0-0 var FFK videre med 4-3 sammenlagt. Etter kampen ble Mosgaard beskrevet som "gripemaskinen" av en nederlandsk avis.

Norges landslagstrener Willy Kment var veileder for
Per Mosgaard og de andre FFK-spillerne før kampene mot
Ajax i 1960. Bilde fra NFFs jubileumsbok

Sesongen 1960/61 ble en stor sesong for FFK som nok en gang vant både cup og serie. Per Mosgaard gikk derimot sykemeldt hele vårsesongen 1961 og gikk glipp av seriefinalen. Til den historiske NM-finalen mot Haugar var han derimot tilbake. Noen travel dag på jobben ble det dog ikke, FFK vant som kjent 7-0.  

"Per Mosgaard var heldig med været i går. Nu ble han varmet av den meget fine høstsolen"
, rapporterte Fredriksstad Blad.

Mosgaard holdt stilen gjennom ”Maratonserien” i 1961/62, men i 1963 havnet han i åpen konflikt med FFKs ledelse. Konflikten førte til at keeperen meldte overgang til Østsiden, men FFKs styre hevdet ovenfor NFF at Mosgaard ikke hadde oppfylt sine forpliktelser. Han hadde nemlig ikke betalt medlemskontigenten på kr. 5,-. ØIL tok ansvar og overførte pengene til forbundet, men Mosgaard spilte allikevel ingen obligatoriske kamper for laget. Våren 1964 var stridsøksen begravet og Mosgaard tilbake i Fredrikstad.

- Det ble gjort feil fra begge sider da jeg gikk ut, og jeg er veldig glad for at det ble satt en strek over alt sammen
, var Mosgaards kommentar.

I Mosgaards fravær hadde Kai Henriksen voktet FFK-målet og gjort sine saker bra. Mosgaard ventet seg hard konkurranse om keeperplassen, men til serieåpningen mot Brann ble han foretrukket fremfor Henriksen. Mosgaard ble derimot skadet i 3. serierunde mot Lyn, og utover i sesongen var det Kai Henriksen som tok over som førstevalget mellom stengene. Det ble kun fem seriekamper for Per Mosgaard i 1964.

Innledningen på sesongen 1965 ble heller ikke som forventet, verken for Per Mosgaard eller FFK. Kai Henriksen var fortsatt foretrukket som førstekeeper. Etter vårsesongen lå FFK på en skuffende 4. plass, og da laget tapte 1-4 for Vålerengen i den 10. serierunden var det klart at laget hadde mistet kontakten med tabelltoppen. Kampen mot VIF ble den siste A-lagskampen for Henriksen, og resten av sesongen ble Per Mosgaard foretrukket som førstevalg.

Mosgaard studerte Ullevaal-matta da Arne Pedersen
avgjorde NM-finalen i 1966. Fra ffksupporter.nets utklippssamling

Etter noen magre år ble det endelig noe å juble for i 1966. Per Mosgaard spilte samtlige 18 seriekamper for et FFK-lag som tok sølv i serien. I cupen gikk det ennå bedre. FFK ble Norgesmestere etter å ha slått Lyn 3-2 i en høydramatisk finale. Arne ”Lille-Lækken” Pedersen satte inn seiersmålet på straffe rett før slutt. Per Mosgaard var nok den eneste på Ullevål som ikke så det avgjørende skuddet. Han var så nervøs at han lå på alle fire med hodet i hendene da straffen ble tatt.

Med NM-triumfen i 1966 var FFKs storhetstid over. Klubben var i ferd med å gjennomgå et genreasjonsskifte. Arne Pedersen ga seg etter finalen i 1966. I 1967 valgte Roar ”Pontus” Johansen og Per Mosgaard å takke for seg. Sin siste kamp for FFK spilte han 10. september borte mot Strømsgodset, en kamp FFK vant 3-2. I neste kamp mot Vålerengen debuterte Selbakgutten Vidar Svendsen i FFK-målet.

På Ullevaal etter finaleseieren i 1966. Fra høyre: Per
Mosgaard, Thor Spydevold, Jan Hermansen, "Snæbbus",
Borgen, Tore Hansen, Kjell Andreassen og Arne P.
med pokalen. Fra ffksupporter.nets utklipssamling

Til tross for tidvis strålende spill og et økt folkekrav ble det ingen A-landskamper for Per Mosgaard. Han fikk kun én U-landskamp i 1955.

Det tok ikke lang tid fra han la opp til Mosgaard var tilbake i FFK. Brede Borgen hadde trent laget i 1968 uten suksess. Samme år hadde Per Mosgaard på sin side hatt suksess som trener i Ørn, og i 1969 sendte FFKs styre ham et tilbud og fikk svar tilbake per telegram: "Akseptert".

Siden sist hadde også radarparet Bjørn Borgen og Per ”Snæbbus” Kristoffersen gitt seg, og der var et svært ungt FFK-lag Mosgaard tok over. Under Per Mosgaards ledelse bet unggutta bra fra seg. Det første tapet kom ikke før i 8. serierunde. Rosenborg var suverene gjennom hele serien, men Fredrikstad knep andreplassen på bedre målforskjell enn Strømsgodset.

I cupen spilte det unge FFK-laget seg fram til NM-finalen mot Strømsgodset. Per Mosgaard var krystallklar. Denne kampen skulle FFK vinne:

- Dere skal kun ha en innstilling, og det er at denne kampen skal vi vinne. Om dere ikke kan løpe, får dere gå. Og kan dere ikke gå, så får dere krype
.

Seier ble det dessverre ikke. Etter 2-2 i den første kampen var drammenserne best i omkampen og vant 5-3.

I mål for FFK sto den nye mediayndlingen Svein "Kula" Halvorsen. Han måtte steppe inn etter at føstekeeper Kjell Arne Bærby ble skadet. Klubben undersøkte først om det var mulig at trener Per Mosgaard kunne vokte FFK-målet. Fra NFF fikk man plent nei. Som lønnet trener var Mosgaard nå å regne som profesjonell.

Per Mosgaard terget på seg manges vrede da han høsten 1969 takket for seg etter ett år for å bli trener i Lyn. Mosgaard ble i Lyn i to år og gjorde stor suksess. I 1970 rykket Oslolaget opp til 1. divisjon og spilte seg fram til cupfinalen hvor det ble tap for Strømsgodset. Året etter ledet Mosgaard Lyn til sølvmedaljer i serien.

I 1972 hadde Per Mosgaard blitt Sarpsborgtrener. FFK møtte nettopp Sarpsborg i siste serierunde på Stadion. Med seier hadde FFK mulighet til å ta gullet hvis Viking tapte for Rosenborg. FFK gjorde jobben med 1-0 mot Sarpsborg og sendte samtidig naboene ned i 2. divisjon. Viking klarte 1-1 og ble seriemestere på bedre målforskjell enn FFK. Kampen mot SFK fikk et helt spesielt etterspill. Etter en duell mellom FFKs Jan Fuglset og SFKs keeper Truls Eriksen ble sistnevnte såpass skadet at han måtte på sykehus. Per Mosgaard omtalte FFKs spill som "grisespill". Dette falt FFKs ledere tungt for hjertet, og truet den gamle keeperhelten med at en ny slik uttalelse ville kunne føre til at hans FFK-medlemskap ble trukket tilbake. Mosgaard kom FFK i forkjøpet og meldte seg ut av klubben kort tid etter.  

I 1976 var bitterheten glemt, og FFK ønsket på ny å ansette Per Mosgaard som lagets trener. Mosgaard takket derimot nei. I stedet satset man på Norges tidligere landslagstrener, østerrikske Willy Kment. Det ble ingen heldig løsning, og etter en rekke elendige resultater krevet spillerne ham fjernet.

Trener Per Mosgaard (til høyre) tok til tårene da
Moss vant NM-finalen mot Vålerenga i 1983.
Foto: Terje Pedersen.

To år senere gjorde klubben et nytt fremstøt, og denne gangen var Mosgaard mer positiv. Han trente FFK til kvalifisering om opprykk til 1. divisjon i 1978, men laget måtte se seg slått av Ham/Kam. Året etter ønsket Mosgaard i utgangspunktet ikke å forlenge trenerjobben, men han ombestemte seg etter hvert. Og denne gangen lyktes han med målet om å føre FFK tilbake til 1. divisjon. FFK vant sin 2. divisjonsavdeling ett poeng foran Pors. Da opprykket var sikret, lot trener Mosgaard gledestårene trille. På banketten etter at opprykket var sikret ble han overrakt en sprell levende høne av kaptein Åge Johansen. Dette ble den siste sesongen i FFK for Mosgaard i denne omgang.

I 1984 fikk trener Jan Aas sparken i juni etter en rekke begredelige resultater. I tillegg lå Aas i konflikt med styreformann Svein Johannessen. Nok en gang kontaktet man Per Mosgaard, og etter en del om og men takket den gamle keeperhelten ja. Mosgaard kunne ikke berge FFK fra nedrykk, men skuddet til Ahlsen og NM-gull nummer ti berget noe av sesongen.

"Mosgaard - kongen av Ullevåål"
, slo en avis fast etter NM-triumfen over Viking.

Cupgullet i 1984 var Mosgaards andre på rad. I 1983 ledet han Moss FK til 2-0 over Vålerengen i finalen.

Mosgaard fortsatte året etter, men maktet ikke å lede laget til opprykk. I cupen gikk det også skeis.

- Vi hadde trent på alt vi ikke gjorde i dag
, sa en oppgitt Mosgaard etter at Manglerud/Star hadde beseiret aristokraten med 1-0 i 2. runde.

Mosgaard på midten av 80-tallet. Foto: ukjent

Gjennom NM-gullet året før hadde man kvalifisert seg til cupvinnercupen. Stemningen var god da man trakk lille Bangor City fra Wales. Dette var nesten for walk over å regne. Det mente også trener Mosgaard.

- Vi tar en kopp kaffe og går ut og slår dem
, utbasunerte han før kampen.
Men gjestene sjokkerte alle med å ta ledelsen på Stadion i en kamp som endte med skuffende 1-1. Ingen av lagene maktet å score i returen, og med 1-1 sammenlagt gikk de hardtarbeidende waliserne videre til 2. runde.  

Og med det var Per Mosgaards tid i FFK over. I 1986 tok svenske Reine Almquist over som trener.

Kai "Brandter'n" Nilsen var oppmann i FFK under Mosgaards siste trenerperiode. Han mintes senere den gamle keeperen som en avslappet trener, om enn en mule distré. 

- Det skjedde nemlig flere ganger at Mosgaard spurte meg i det vi satt oss ned på benken like før avspark;

- Hvem spiller vi mot i dag da Kai?, fortalte Nilsen til Demokraten i 2009.

At Per Mosgaard er den beste FFK-keeperen noensinne er de fleste enige om. I 1990 fikk han det synlige beviset da leserne av FFKs medlemsblad Rød-Hvit-Scorer'n kåret ham til "Tidenes beste FFK-keeper". I tillegg hadde han en stor trenerkarriere. Han ledet FFK, Moss og Lyn til i alt seks NM-finaler, og fire ganger opplevde han å rykke opp til toppserien med sine klubber.

Spillerne tar i mot folkets hyllest ved hjemkomsten til
Fredrikstad etter NM-triumfen i 1966. Arne P til venstre
med kongepokalen, Per Kristoffersen ved siden av ham.
Per Mosgaard til høyre. Foto: FFK

De siste årene av sitt liv levde Per Mosgaard i Spania. Han gikk bort i 1996.

Arne Scheie hadde selvsagt Per Mosgaard i mål da han satte opp sitt drømme-FFK-lag i 1999.

- I en FFK-tid med suksess er Mosgaard blant dem som har vunnet mest. Han var en god klubbspiller, men spilte også bak et solid forsvar. Det tar likevel ikke fra ham tittelen, selv om Per Haftorsen og Jan-Erik Olsen er gode utfordrere.

Per Mosgaards meritter:
1 U-landskamp (1955)
10 europacupkamper (1960-62, 67)
Norgesmester 1957, 61, 66
Cupfinalist 1954
Seriemester 1953/54, 56/57, 59/60
Seriefinalist 1954/55, 55/56, 58/59
179 eliteseriekamper (1953-67)

Les mer om Per Mosgaard:
NFF
Lynfotball.net

Oppdatert: 13. juli 2009

Copyright © ffksupporter.net 2003-2023 | Kontakt oss på support@ffksupporter.net

Ansvarlig redaktør: Øystein Holt, ffksupporter.net

17/02/2024 15:30 | 3147bc24