Stiftet: 16.oktober 2007
Stadion: Sarpsborg Stadion

Overganger:

Inn

Colin Burns (Ljungskile, Sverige)
Tom Erik Breive (Skeid, lån gjort pemanent)
Morten Giæver (Tromsdalen)
Magnus Hjulstad (Lørenskog)
Joachim Eyde (Fredrikstad junior)
Michael Trulsen (Fredrikstad)
Mathias Berge (Drøbak/Frogn)

Ut

Joachim Heier (Sandefjord)
Alexander Forsberg (Legger opp)
Bjørnar Johannessen (Blir trener i Kråkerøy)
Kjell André Thu (Ukjent)
Christoffer Solheim (Kvik Halden)
Faton Zahiri (Borgen)
Pål Stensholt (KFUM, lån ut vårsesongen)

Treningskamper

Fredrikstad - Sarpsborg 08 2-1
Sarpsborg 08 - Follo 3-1
Sarpsborg 08 - Örgryte 2-1
Odd Grenland - Sarpsborg 08 2-1
Sarpsborg 08 - Vålerenga 3-5
Sarpsborg 08 - Manglerud/Star 2-2
Sarpsborg 08 - Moss 4-1
Sarpsborg 08 - Sogndal 2-1
Sarpsborg 08 - Bodø/Glimt 2-1
Ljungskile - Sarpsborg 08 2-1
Sarpsborg 08 - Lyn 2-0

Forrige sesong

Hadde en ordinær vårsesong, og lite så spesielt ut med laget. Men utover høsten viste de at de vil bli et lag å regne med denne sesongen. Etter en vårsesong hvor man omtrent vant og tapte annenhver kamp, avsluttet Sarpsborg med 9-2-3 de siste fjorten kampene. Noe som må sies å være mer enn akseptabelt, og de tre tapene kom også etter at kvalikkplassen var så godt som sikret. Etablerte seg som et spillende lag, og ikke minst som målfarlige.

Trener

Roar Johansen tok over klubben etter Conny Karlsson midtveis ut i forrige sesong, og skal ha mye av æren for snuoperasjonen. Viste klubbens mange lovende unggutter stor tiltro, og skapte et godt samhold i gruppa. En demokratisk leder, men det er vanskelig å bedømme hvor god han vil være om klubben skulle oppleve motgang denne sesongen.

Stallen

Keeper

Magnus Hjulstad er hentet inn fra Lørenskog før denne sesongen, for å erstatte Joakim Heier, som gikk til Sandefjord. Hjulstad, som har en fortid som juniorspiller i Vålerenga, har prestert godt i 2.divisjon de siste årene. En keeper med sin styrke på streken, men er også brukbar i feltet, og god til å dirigere forsvaret. Hjulstad har vunnet førstekeeperkampen i klubben. Og han har god erfaring fra å vokte bur - Ved siden av fotballen studerer han for å bli fengselsvokter. Men et stort minus i min bok for å stille med tøysenummeret 84 på drakta.

Det betyr at Colin Burns blir reservekeeper i år. Amerikaneren er hentet fra Ljungskile i Sverige, men har tidligere vært innom spill i Finland og Moldova. Skal ikke ha samme styrke på strek som Hjulstad, men alt i alt være en jevn og god keeper, som ligger tett opp mot Hjulstad i kvalitet.

Forsvar

Magnar Ødegaard fikk et virkelig gjennombrudd i fjor. 93-modellen spilte fast på høyre side i forsvaret, og klarte seg med bravur. Klok og uredd, og trygg både med og uten ball. Mangler noe fysikk til å spille der han egentlig trives best, på stopperplass. Men har alle forutsetninger til å bli en forsvarer av meget godt format.

Også Hugues Wembangomo fikk flere sjanser i fjor. Et år eldre enn Ødegaard, og trives best sentralt, men ble også brukt på back. Fysisk langt mer moden, og tråkker til i duellene. Men noen ganger for ivrig, og faller ut av backlinja når han bør bli værende. Men også her er det grunn til å tro på en lovende fremtid.

På stopperplass var det Ole Christoffer Heieren Hansen og Kjetil Berge som regjerte i fjor, og vil gjøre det igjen i år. Heieren Hansen er en meget duellsterk spiller, som spiller med stor entusiasme, men flytter ikke alltid beina hurtig nok, og er ingen ballspiller. Berge står for rutinen, og er bedre med ballen i beina, men heller ikke han er blant de hurtigste forsvarerne i divisjonen.

På venstreback etablerte Berat Jusufi seg i fjor, etter å ha vært innom de fleste plassene på banen i sin lange epoke i klubben. Villig og god offensivt, og med en god pasningsfot. Finner seg stadig bedre til rette i en defensiv rolle.

Ellers er ungguttene Joachim Eyde og Mathias Berge hentet inn i vinter. Eyde har vært innom juniorlagene til Vålerenga, Stabæk og sist Fredrikstad, før han fikk sjansen i Sarpsborg. Et godt venstrebein, og med brukbar hurtighet på venstrebacken.

Berge trives best på motsatt back, men det er et spørsmål ved hvor mange sjanser han vil få i år.

Midtbane

Tom Erik Breive og Joachim Jørgensen spilte vårsesongen for henholdsvis Skeid og Lørenskog i fjor. Men etter at de kom til Sarpsborg på sommeren, var de to viktige brikker i lagets snuoperasjon.

Breive har lenge vært ansett som en dyktig spiller på Adeccoliganivå. God med ballen, et presist langskudd, og den som skulle styre mye av spillet for Skeid. Men virket ikke helt som om han hadde motivasjonen for å prestere maks for Torshov-klubben, og utlånet til Østfold var akkurat det karrieren hans trengte. Fikk bevege seg ganske fritt i en fremskutt midtbanerolle, og fikk bruke sine kreative egenskaper på en god måte.

Jørgensen ble utlånt til Lørenskog som kantspiller, men kom tilbake som et fotballklokt og dyktig midtbaneanker. Dekker store rom, og gjør det klokt og hurtig, og er en god førsteforsvarer.

I Michael Røn har man en indreløper med stor løpskraft og -vilje. Dekker store rom defensivt, og er en god førsteforsvarer. Også stadig bedre offensivt med sine løp.

Morten Giæver ser ut til å bli sistemann på midtbanen. Det tidligere stortalentet i Tromsø gjorde seg først bemerket da han stjal et straffespark fra navnebror Gamst Pedersen, og måkte det over mål. Har de siste sesongene vært en meget viktig brikke i Tromsdalen. God med ball, og trives best når han får fordele pasninger.

Emmanuel Amarh ble brukt som innbytter på topp i fjor, men har i vinter blitt drillet i den offensive midtbanerollen. Et godt skudd, og fysiske ferdigheter til å lykkes, men man vet aldri helt hva man får av han på dette nivået.

Det samme kan kanskje sies om Mame Mbar Diouf. Ryktene skal ha det til at han kun ble hentet til Molde for å holde storebror Mame Biram med selskap, men nå får han sjansen til å vise at han også kan behandle en fotball. Beskrives som teknisk dyktig, men ikke med like ekstreme egenskaper som storebror.

Også Martin Mathisen kan være aktuell for en midtbanerolle, men da først fra sommeren av, ettersom en skade gjør at han mister vårsesongen. Fikk sjansen i fjor vår, og viste seg som en god førsteforsvarer, men de offensive valgene ble vel trygge.

Angrep

Martin Wiig og Øyvind Hoås er kanskje det mest typiske spissparet vi har i norsk fotball for tiden. Wiig i form av den kloke bakromsspissen og avslutteren, og Hoås i form av oppspillspunkt.

Men de to tidligere Fredrikstad-spillerne er mye mer enn det for Sarpsborg. Wiig er en konstant trussel, og virker å spille med stor selvtillitt. Hoås er ikke bare i stand til å være et oppspillspunkt, men til tross for sine 203 centimeter har han en brukbar teknikk og fart med ballen. Begge to passer godt inn i Sarpsborgs spillefilosofi, og spiller med stor selvtillitt.

I bakhånd har man enda en tidligere Fredrikstad-spiller i form av Michael Trulsen. Han har hatt et fint scoringssnitt i 2.divisjon, men har fått få sjanser i Tippeligaen. Har alltid scoret mange mål, og det skal bli spennende å se om han kan ta opp kampen med de to store spissprofilene i Sarpsborg.

Også Stian Andersrød kan vente seg en del innhopp i år, i likhet med fjoråret. En hurtig bakromsspiss, som har fått karrieren noe satt tilbake av skader.

Konklusjon

I høst var Sarpsborg en overraskelse for alle. Nå forventes det at laget skal være i toppen, og sånn sett mister de underdog-faktoren.

Men det er ingen tvil om at laget bør være godt nok i år til å utfordre de aller beste. I Wiig og Hoås har man divisjonens beste spisspar, som også i år vil stå for mange viktige mål. I fjor stod de to for over halvparten av lagets mål.

Midtbanen består av gode ballspillere, og med mye klokhet og løpskraft. Forsvaret har stor duellkraft og mye ungdommelig pågangsmot.

På sikt er det kanskje ungdomssatsingen som vil gi Sarpsborg størst suksess. I Ødegaard, Wembangomo, Berge, Eyde, Mathisen og Amarh har man en generasjon med svært lovende spillere, som allerede nå kan prestere godt på dette nivået.

Det er allikevel et par spørsmålstegn ved laget. Selv om man har to jevne keepere, er det langt fra sikkert at noen av dem kan erstatte Heier, og i forhold til de antatte andre topplagene stiller man svakt i keeper-klassen. Forsvaret mangler noe tempo, og selv om man har mange lovende unggutter, vil skader på nøkkelspillerne på midtbanen kunne vise seg å være tungt. Den ambisiøse spillestilen kan også være en ulempe på dager hvor formen ikke er til stede. I høst fungerte det ekstremt bra, over en lang sesong vil man ha sine nedturer.

Men å ikke regne med Sarpsborg i år ville vært feil. Laget er så godt at man bør ha som mål å kjempe om de to øverste plassene, selv om man etter mitt syn mangler litt på de to antatt beste.