Jeg vet ikke helt om jeg gleder meg eller gruer meg til denne. I de tellende kampene vi har møtt dem hittil har vi sett to ting, som i og for seg er nokså opplagte:

1. Selvtillit betyr mer enn kvalitet. Dette kom sterkest til syne i 2009. Ingen er vel i tvil om at 2009-versjonen av FFK besatt mer ferdigheter enn ditto versjon av S08, men det FFK-laget hadde null selvtillit. Jeg våger den påstand at ethvert lag fra øvre halvdel av det årets Adeccoliga kunne ha gjort det samme som S08. FFK var mentalt i Adeccoligaen allerede før kampen. At en del av oss supportere var store i kjeften (meg ikke inkludert, jeg bet negler i en uke før kampen) endrer lite på det.

2. Effektivitet er til syvende og sist det som avgjør kamper. I samtlige tre tellende kamper mellom lagene har FFK i lange perioder ført kampene spillemessig, og i begge hjemmekampene i tillegg hatt flest sjanser. I bortekampen i fjor scoret smurfene på sine første to sjanser, og ble deretter presset tilbake i over 60 minutter. Like fullt står vi igjen med ett poeng.

Grunnen til at jeg ser på årets oppgjør som annerledes, er at nå er alle klar over at kvalitetsforskjellen på lagene ikke er så stor at det gjør noe. Begge lag har et bra maksimumsnivå, sarpingene har nok et lavere minimumsnivå (om vi skal dømme ut fra de første ni serierundene). Dessuten: I motsetning til tidligere begynner nå sarpefansen å føle seg sikre på seier. I de tidligere oppgjørene har det mer vært en mulighet til å "jekke ned storebror", og holdningen har vært at et tap har man kunnet tåle, for det skulle jo bare mangle. Nå står det brått litt prestisje på spill for smurfene også. En FFK-seier nå vil faktisk være en skuffelse for dem.

Og det skulle jo bare mangle Måtte FFK snu kjerringa, drive ut spøkelset og gjenreise æren på beste vis, og måtte Glommas nederste femten kilometer være salte av sarpetårer i hele neste uke!

---------------------------

"Football eh? Bloody hell!"

- Sir Alex Ferguson