I større bedrifter og spesielt når det skal ansettes i lederstillinger, så er ofte noen fra de ansatte som skal jobbe tett med vedkommende tatt med i de siste intervju-rundene/prosessene. Dette fordi det er viktig både at de ansatte/dets representant føler at deres mening blir hørt, men også fordi deres mening ofte kan være med på å vippe nei eller ja føvør for den aktuelle kandidaten.

Det er ikke sånn at de ansatte har vetorett av den grunn, men kan være den avgjørende stemmen for eller imot. Men til syvende og sist så er deres stemme en rådgivende stemme.

På slik måte får man ett slags demokrati og man får også større respekt for avgjørelser selv om de ikke gikk den veien de ansatte ønsket. De ansattes representant har selvsagt samme krav til taushet om prosessen som de i styret/ledelsen så kan ikke skjønne at det skulle vært noe problem å informere spillerrepresentanten om prossesen i å finne en ny trener.

Når det er sagt er jeg helt enig med deg at de ansatte IKKE skal bestemme hvem de får som leder, men er jo lov å få de til å føle seg hørt og at deres mening betyr noe. Det er omtrent barnelærdom i ledelseteori.