Tall er gøy. En kjenning av meg er politi. Han fortalte om at det stort sett bare var innvandrere som ble tatt med våpen på seg i Oslo. Tror tallet var så høyt som 98%, men er ikke sikker.  

Når jeg spurte han om hvor mange etniske hvite de hadde ransaket opp mot antallet innvandrere som hadde blitt ransaket var tallet omtrent 1 per hundre...

Så... Hvordan tror du antallet med våpen hadde vært hvis det hadde vært en 50/50 fordeling av de ransakede? Hadde det vært det samme? 

Men statistikken viser at vi har vi en overrepresentasjon av innvandrere som er domfelt og som bedriver kriminelle aktiviteter. Individene må naturlig nok ta hovedansvaret - gruppene og samfunnet også. Selvsagt skal folk stå til rette for sine personlige handlinger.

Men... Når jeg hører om mennesker som kommer hit til landet som flyktninger, fra krig, borgerkriger, terror og elendighet og vi ikke har noen form for apparat til å hjelpe til (ungdommer ned til 13-14 år der foreldra, har blitt drept, voldtatt, osv) og de ikke får noen særlig oppfølging annet enn "gleden" av "frihet" på en eller annen asylinstitusjon - hvordan kan vi forvente at disse menneskene skal klare å tilpasse seg samfunnet vårt uten at det blir friksjon og problemer?

Har du noen gang tenkt over hvilket enormt støtteapparat som settes igang hvis en norsk, ung, gutt eller jente blir drept? Det er skolepsykologer, støttegrupper, oppfølging fra ulike offentlige apparater.... Hva hvis det skjer en buss-ulykke? Da er det himmel og jord i bevegelse for å hjelpe til.

Men en 30-åring fra Somalia som har sett all verdens gru rett i øynene og sett sin familie og venner dø? Han får et par timer med en psykolog via tolk...

Hvem kan bli overrasket over at personer med en slik bakgrunn blir overrepresentert på statistikken? 

---------------------------

Pear Pimples for Hairy Fishnuts!