Har et litt ambivalent forhold til dette. Selvsagt synd at en ressursperson som har betydd så mye for Plankehaugen (mer enn historieløse guttunger lett glemmer:) føler seg frosset ut. Jeg føler likevel kritikken av forholdet til Morgan, samt håndteringen av ekskluderingene, har vært berettiget. Når det gjelder Plankehaugens "imageproblem", tror jeg ikke dette eksisterer. Det folkelige (som enkelte kaller "tantete") imaget har vært Plankehaugens styrke. At noen "hardcore" fraksjoner mener dette er et problem, er helt uvesentlig. Kritikk av busskaravanene er også uberettiget. Buss-hypen var uten tvil et viktig bidrag til å få flere på kamp. Det ble en snakkis - alle skulle på Plankehaugen-buss. Noen blir stolte av det, andre blir flaue. Så er det bare et spørsmål om hvem man bryr seg om?