Skråblikk på en motstander
Molefonkne Molde
Tekst av
Stein André Sæther
Lagt ut: 13. May 2006 - 11:43
Lagt ut: 13. May 2006 - 11:43
Vi møter ikke overraskende Molde i neste seriekamp. En klubb som egentlig skulle ha vært forvist til de nedre divisjoner for lenge siden om det ikke var for Røkkes intravenøse hjelpermidler av penger som strømmer til klubben hvert eneste år. Kanskje det var savnet av å ha ei dame som brukte opp alle pengene hans på tull som var avgjørende for at Røkke hvert år dekker Moldes underskudd?
Kontrastene mellom Molde med og uten Røkke er vel omtrent som Rimi-Hagen og Kiwi-Bob (mannen som raser rundt i landets Kiwi-butikker på jakt etter utgåtte varer for å tjene penger). Det er da også denne mannen som har gitt byen stadionet som de er så fryktelig stolt av. Det er ikke måte på hvor mye de skryter av det stadionet. Faktum er vel at denne halvfylte baljen av et stadion snart blir Tippeligaens eldste om noen år ettersom det dukker opp nye stadioner som paddehatter i disse dager. Men om Røkke snerper igjen sekken, så kan de allerede neste sesong skryte på seg å ha Adeccoligaens nyeste stadion, hvis deres erkerival Aalesund rykker opp vel og merke.
Den eneste grunnen til at stadionet er så stort som det er må være, er at Bondevik har fått "inside information" om at en ny syndeflod er i anmarsj, hvorpå stadion er ment å være et slags nåtidens Noahs ark og fylle hele Moldes befolkning. Så spørs det om vannet klarer å heve stadion, eller om de mislykkes, akkurat som Tornekrattet i snart ti år har prøvd å heve stemningen der. Det Bondevik ikke har tenkt på i denne saken er vel at det er stadion som fylles med vann først, ikke resten av verden. Så kanskje han uten etternavn, som visstnok ifølge enkelte skal følge med der oppe, ser seg fornøyd hvis Molde blir utslettet og syndefloden avtar?
Jeg nevnte innledningsvis Arild Stavrum, denne taletrengende hoffnarren som vel blir å finne på forsidene dagene før seriekampene i håp om at lagets hans i hvert fall skal få litt publisitet i media. Sist høstet han storm da han omtalte Martin Andresen som ei bølle på banen, snakk om å tråkke i salaten med møkkete bein. Er det ett lag vi finner spillere som har latt kreativiteten tatt overhånd når det gjelder ufint spill, så er det vel dette laget med like mange seriemesterskap som Kråkerøys andrelag.
For ufint spill har gått igjennom generasjoner i denne klubben. Fostervold som falt dramatisk etter at han to minutter tidligere hadde fått en lett klaps på kinnet. Hulsker som falt bare tilskueren på kampen nøs på tredje rad. Begge har forlatt klubben, men det finnes fortsatt mindre smakfulle spillere på dagens lag. I fremste rekke finner vi Rob Friend, og ikke minst albuene hans. Mannen har mer aktive albuer enn eldre fruer i kø på Svinesund på jakt etter billig svineribbe.
En annen profil i så måte er Petter Rudi. Denne mannen har virkelig imponert; tenk å skape seg et visst renommé på et eneste spark på ballen i en kamp mot Finland for nesten ti år siden. Kun naive østerrikere og Molde gikk på den skrytelisten. De har prøvd å bedre inntrykket denne sesongen ved å hente eksotiske navn som Jan Kjell Larsen til klubben, men det spørs om ikke han også finner ut at Molde er et øde sted og forlater klubben allerede før nedrykket er et faktum. Men én ting skal de ha, de har gitt oss noen gode minner: FFKs første seier i Tippeligaen i 2004 etter 20 år uten seier i øverste divisjon. Og vi holdt nullen for første gang i den øverste serien på en evighet i den samme kampen. Hvem kan vel glemme at også årets første hjemmeseier kom mot Molde, og som ikke det var nok, så kommer Risholts mål ikke bare til å stå som et av de peneste som er scoret på vår ærverdige stadion, men også garantert en av de raskeste. Selv moldenserne som er vant med bruer og tunneler hadde vel neppe sett så mange vakre overganger og fått sett så mange tunneler på nært hold før. Vi ser gjerne at FFK gjentar denne bedriften når lagene møtes på glisne Aker stadion.
Kontrastene mellom Molde med og uten Røkke er vel omtrent som Rimi-Hagen og Kiwi-Bob (mannen som raser rundt i landets Kiwi-butikker på jakt etter utgåtte varer for å tjene penger). Det er da også denne mannen som har gitt byen stadionet som de er så fryktelig stolt av. Det er ikke måte på hvor mye de skryter av det stadionet. Faktum er vel at denne halvfylte baljen av et stadion snart blir Tippeligaens eldste om noen år ettersom det dukker opp nye stadioner som paddehatter i disse dager. Men om Røkke snerper igjen sekken, så kan de allerede neste sesong skryte på seg å ha Adeccoligaens nyeste stadion, hvis deres erkerival Aalesund rykker opp vel og merke.
Den eneste grunnen til at stadionet er så stort som det er må være, er at Bondevik har fått "inside information" om at en ny syndeflod er i anmarsj, hvorpå stadion er ment å være et slags nåtidens Noahs ark og fylle hele Moldes befolkning. Så spørs det om vannet klarer å heve stadion, eller om de mislykkes, akkurat som Tornekrattet i snart ti år har prøvd å heve stemningen der. Det Bondevik ikke har tenkt på i denne saken er vel at det er stadion som fylles med vann først, ikke resten av verden. Så kanskje han uten etternavn, som visstnok ifølge enkelte skal følge med der oppe, ser seg fornøyd hvis Molde blir utslettet og syndefloden avtar?
Jeg nevnte innledningsvis Arild Stavrum, denne taletrengende hoffnarren som vel blir å finne på forsidene dagene før seriekampene i håp om at lagets hans i hvert fall skal få litt publisitet i media. Sist høstet han storm da han omtalte Martin Andresen som ei bølle på banen, snakk om å tråkke i salaten med møkkete bein. Er det ett lag vi finner spillere som har latt kreativiteten tatt overhånd når det gjelder ufint spill, så er det vel dette laget med like mange seriemesterskap som Kråkerøys andrelag.
For ufint spill har gått igjennom generasjoner i denne klubben. Fostervold som falt dramatisk etter at han to minutter tidligere hadde fått en lett klaps på kinnet. Hulsker som falt bare tilskueren på kampen nøs på tredje rad. Begge har forlatt klubben, men det finnes fortsatt mindre smakfulle spillere på dagens lag. I fremste rekke finner vi Rob Friend, og ikke minst albuene hans. Mannen har mer aktive albuer enn eldre fruer i kø på Svinesund på jakt etter billig svineribbe.
En annen profil i så måte er Petter Rudi. Denne mannen har virkelig imponert; tenk å skape seg et visst renommé på et eneste spark på ballen i en kamp mot Finland for nesten ti år siden. Kun naive østerrikere og Molde gikk på den skrytelisten. De har prøvd å bedre inntrykket denne sesongen ved å hente eksotiske navn som Jan Kjell Larsen til klubben, men det spørs om ikke han også finner ut at Molde er et øde sted og forlater klubben allerede før nedrykket er et faktum. Men én ting skal de ha, de har gitt oss noen gode minner: FFKs første seier i Tippeligaen i 2004 etter 20 år uten seier i øverste divisjon. Og vi holdt nullen for første gang i den øverste serien på en evighet i den samme kampen. Hvem kan vel glemme at også årets første hjemmeseier kom mot Molde, og som ikke det var nok, så kommer Risholts mål ikke bare til å stå som et av de peneste som er scoret på vår ærverdige stadion, men også garantert en av de raskeste. Selv moldenserne som er vant med bruer og tunneler hadde vel neppe sett så mange vakre overganger og fått sett så mange tunneler på nært hold før. Vi ser gjerne at FFK gjentar denne bedriften når lagene møtes på glisne Aker stadion.
Copyright © ffksupporter.net 2003-2023 | Kontakt oss på support@ffksupporter.net
Ansvarlig redaktør: Øystein Holt, ffksupporter.net
06/10/2024 22:02 | 2001f914