Relaterte saker:
- ffksupporter.net tipper tabellen

Keeper

Den svenske landslagskeeperen Rami Shaaban vokter buret, og ingen andre tippeligaklubber har en bedre keeper. Fredrikstad gjorde et scoop da de valgt å satse på den skadeutsatte svensken. God på strek, god en-mot-en, flink til å sette i gang spillet, rutinert og en lederfigur både på og utenfor banen. Noe svak i feltarbeidet og på langskudd, men jevnt over en klassekeeper.

Bak Shaaban finner vi begge U19-talentene Lasse Staw og Erik Bråthen. Staw har lenge blitt sett på som ett av Norges største keepertalenter, og flere utenlandske klubber sikler etter ham. Enormt reaksjonssterk, men må jobbe med posisjoneringen og feltarbeidet. Erik Bråthen spilte mange gode kamper for Kvik Halden i 3. divisjon, og har lenge hatt et stående tilbud om å trene med FFK før han nå endelig valgte å melde overgang.

Forsvar

Raio Piiroja er fortsatt å finne i de bakre rekker. Estlendingen er posisjoneringsmessig svak og dårlig i pasningspillet, men innehar greit tempo, er enormt duellsterk, blant de beste hodespillerne i ligaen og står for en oppofrende spillestil med hjertet utenpå drakta.

Fjorårets til nå eneste vellykkede sommerovergang, Patrik Gerrbrand, har slått seg til ro i startelleveren. Vi tror vi fortsatt har til gode å se det beste fra den kanten, og med en god treningsvinter bak seg vil Gerrbrand i år fremstå som en enda viktigere spiller for Fredrikstad. Gerrbrand ble nylig utnevnt til visekaptein og det tyder på mye spilletid.

Den tidligere mossekråka Vidar Martinsen er en spiller det knyttes store forventninger til. Mye skal til for å danke Raio Piiroja ut av starteelleveren, men vi knytter forventinger til Martinsen ved å tro at nettopp han kan klare det. Martinsen er veldig hurtig, sterk i duellspillet, god på hodet og oppofrende i spillestilen. Til tider kan det koke over for ham, og det kan fort bli et rødt kort på Martinsen i år også. Skal vi sammenligne Martinsen med noen, så blir det Piiroja. De er slettes ikke ulike i spillestilen.

Bak de tre solide stopperne finner vi talentet Agim Shabani. U19-spilleren har utviklet seg enormt, og er trolig den største sjefstypen i hele forsvaret. Uansett hvem Shabani spiller med, tar han umiddelbar kontroll og dirigerer med den største selvfølge. Svakheten er tempo, men når man blir sammenlignet med Erik Hoftun, er det ikke rart det knyttes forventinger til unggutten.

På venstreback finner vi landslagets 2. valg, men dessverre har Trond Erik Bertelsen i lengre perioder slitt med skader som gjør at han er ute hele vårsesongen. Inn har rutinerte Anders Prytz kommet, og han har gjort sine saker bra i treningskampene. Svensken må sies å være det motsatte av Bertelsen: Flink til å posisjonere seg, har en presis pasningsfot, men er temposvak. Vi tror Prytz fort kan vise seg å bli årets positive overraskelse.

Når Fredrikstad at på til har talentet Christian Halvorsen i bakhånd, lover det godt for årets sesong.

Høyrebacken tar selvfølgelig Pål André Czwartek, som imponerer oss mer og mer for hvert år som går. Den eneste spilleren som er igjen fra tiden i 2. divisjon, og endelig har også han fått bli fotballspiller på heltid. Det så vi fruktene av høsten 2006, og vi håper på videre utvikling.

Årets potet blir den utskjelte finnen Miika Multaharju. Så å si samtlige hadde avskrevet den hurtige kantspilleren, men Multaharju har til dels vist lovende takter i sesongoppkjøring. Vi er fortsatt skeptiske til om det er mulig å heve seg fra et bunnivå uten sammenligning til nivået som trengs i tippeligaen, men ingenting hadde gledet oss mer.

Tamas Szekeres har blitt degradert til treningsgruppe 2, men kan nok benyttes ved skadekriser.

Midtbane

Fredrikstads undervurderte kaptein John Anders Bjørkøy er det naturlige førstevalget på midtbanen. Vi føler at den løpssterke midtbanespilleren har sine fremste styrker fremover på banen, men likevel har man valgt å hente inn en offensiv makker til Bjørkøy. Trolig på grunn av Bjørkøy ikke er den mest målfarlige midtbanespilleren. Vi tolker det dit hen at Bjørkøy får et større defensivt ansvar i år, eller blir å finne på kanten. Sistnevnte håper vi at vi slipper å se, da Bjørkøy definitivt er best sentralt i banen. Vi liker ikke tanken på Bjørkøy og Kvisvik på hver sin kant. Det inviterer ikke akkurat til vingspill.

Raymond Kvisvik er på hell, det vet vi alle, men han forsvarer nok en plass på venstre kant minst ut sesongen.

Stortalentet Tarik Elyounoussi møter en utfordring ved omleggingen til 4-4-2. Blir han det største offeret av formasjonsskiftet? Vil Tarik bli brukt som kant? Eller blir han sett på som et spissalternativ? Treningskampene har enda ikke gitt et klart svar på dette. Tarik tok Tippeligaen med storm, og i år skal han motarbeide floskelen "den vanskelige 2. sesongen". Vil han få like mye spilletid i år? Vi håper det.

Christian Berg sliter med skader, men er kanskje FFKs beste defensive midtbanespiller til tross for at han hovedsaklig spilte offensiv midtbane i Bodø. En helt kurant grovarbeider, men det er kanskje et svakhetstegn dersom det blir mye spilletid på Berg. Det skal likevel sies at Berg til tider imponerte oss i fjor.

Hans Erik Ramberg er en av de mest kreative og pasningssikre spillerne i laget, men har noen ekstreme svakheter som trekker voldsomt ned. Veik i duellspillet, tippeligaens desidert dårligste skuddfot og ekstremt varierende i prestasjonene. Ramberg har vist at han fungerer greit som midtbaneanker i hjemmekamper hvor FFK styret showet, men faller igjennom i krigekampene. Likevel en spillertype de fleste har sansen for, da han er intelligent i spillestilen.

Anders Stadheim er en spiller med potensial, men virker å slite med tempoet i Tippeligaen. Det går rett og slett for tregt til tider. Den sentrale playmakeren virker å ha funnet sin posisjon som et alternativ til Kvisvik på venstre kant

Konan Serge Kouadio er ung og talentfull, innehar ekstremteknikk, men virker veik og treg. Det er vanskelig å vurdere ham så tidlig, og det er alltid usikkerhetsmomenter rundt så unge spillere. Vil nok variere i prestasjonene, og trolig også i spilletid. Hovedsaklig et alternativ for venstre kant.

Martin Elvestad er en ung og lovende spiller, som vi inderlig håper tar steget videre. Elvestad har lenge vært et stort talent, og er fortsatt bare 17 år. Likevel, det blir naivt å tro at han skal spille fast på en midtbane i tippeligaen. Dessverre.

Iren Ciaran Martyn ble hentet inn i tolvte time. Vi kan bare uttale oss på vegne av hva vi har lest, da ingen har sett ham spille til nå. Det positive er adjektiver som stor, sterk, god løpskapasitet, god skuddfot, ikke redd for å takle og målfarlig. Det negative er at en spiller i alder av 27 år fortsatt spiller i en bakgårdsliga som irske Eircom faktisk er. Uansett, Martyn virker å inneha egenskaper som kompletterer FFK-stallen, og det selvsagt meget positivt. Vi forholder oss forsiktig optimistiske, og det blir spennende å se hva 4-millionermannen kan tilføre laget.

Angrep

Fjoråret ble året da Mihaly Toth ble avklimatisert for alvor, og viste frem det potensialet Eggen og Drillo så da han ble hentet til klubben sommeren 2005. Toth er en av seriens beste møtende spisser, flink til å holde på ballen, flikking og dyktig til å involvere kantene i spillet.

Vi tror Toth og Øyvind Hoås må gjøre opp status om en av spissplassene. Den 204 centimeter høye teknikeren har slitt med skader, men i vinter har han fått tillit, ikke minst selvtillit, og virker å være revansjelysten. Foreløpig ser Hoås ut til å ligge lengst frem i løypa, men vi tror Toth fortsatt kan kjempe seg til spilletid etter som tiden går.

Ismaël Béko Fofana har hele tiden blitt beskrevet som en gjennombruddshissig spiss med øye for mål. Slik vi ser det vil Fofana hovedsaklig bli vurdert som et spissalternativ, og det er ikke uten grunn. Unggutten har vist prov på god teknikk, ekstrem fart og når man lager to mål på tre treningskamper demper ikke akkurat det forventingene. Det kan bli en tung bør å bære for den unge ivorianeren, og vi vil minne om at det er viktig å ha litt edruelige forventinger til 18-åringen. Det er likevel ingen tvil om at Fofana har potensialet til å bli en riktig stor attraksjon i Tippeligaen.

Anders Grönhagen har også et ess i ermet i Brian West. I 2004 briljerte amerikaneren og var blant ligaens beste spisser. West vil nok også i år skremme vettet av de fleste forsvarere med farten sin. Den største oppgaven er å holde han skadefri. Klarer man det, vil vår svenske trener ha fire spisser med unik spisskompetanse som kan kombineres avhengig av hvilken motstander vi møter.
 
I tillegg til disse fire, kan også nevnte Tarik Elyounoussi bekle spissplassen.

Hermanni Vourinen kom forrige sommer og Garðar Jóhannson skulle ha kommet forrige sommer. Vi tror ingen av dem har kvalitetene til å spille seg inn i FFKs førsteellever og vil bli avspist med korte innhopp og enkelte cupkamper.

ffksupporter.net tror...

Verden virker å være delt i to.

Den ene grupperingen tror alt raser sammen bare fordi Eggen valgte å takke for seg, samt at én eneste spiller har blitt solgt. Vi bøyer oss i støvet over den jobben Knut Torbjørn Eggen har gjort, men med respekt å melde: Mannen hadde sine svakheter han også. Da tenker vi spesielt på taktiske disposisjoner under kamp, den defensive delen av spillet, fysisk trening, utvikling av talenter og lysten til å omskolere alt og alle fremfor å benytte spillerne der de er best.

Den andre delen velger å se det positive i situasjonen. Mange følte at tiden var inne for et trenerskifte, og at Eggen kanskje ikke var den rette for å utvikle FFK til et topplag. Hvorfor skal Fredrikstad på død og liv være det eneste laget som ender opp med en negativ effekt av et trenerbytte? I tillegg har bredden og konkurransen aldri vært bedre i Fredrikstad. Vi tåler nå skader på nøkkelspillere, og laget har en fin miks mellom ferdigutviklede spillere og unge stortalenter. Ingen bør betvile Fredrikstads potensial.

Vi tror ikke verden er så sort-hvitt som de tabloide ekspertene, men velger likevel å tro at klubben har kommet styrket ut av situasjonen. Vi vil videre påstå at Fredrikstad kanskje er det vanskeligste laget å spå i år. Det er voldsomt mye nytt, og selv med inngående kunnskaper om laget, er noe så simpelt som å spå startelleveren tilnærmet en umulighet. Flere av spillerne kan benyttes i mange posisjoner, og flere spennende forsterkninger har blitt hentet inn.

Det er ikke til å legge skjul på at salget av Simen Brenne er et stort tap for klubben. De som hevder noe annet, vet rett og slett ikke hva de snakker om. Likevel var ikke Brenne alt Fredrikstad hadde, eller har, å by på. Vi tror Fredrikstad klarer å fylle hulrommet etter Simen Brenne. Lillestrøm blir tippet på 2. plass etter å ha mistet de to spillerne som stod for 47,7% av målene deres i fjor. Hvorfor skal tap av en målscorer slå så enormt negativt ut for FFK, men ikke andre lag?

Vi noterer videre at media stadig påpeker Grönhagens overgang fra 4-3-3 til 4-4-2. Fy skamme seg, tenk å endre litt på ett par tall! Hallo? Det er snakk om en aldri så liten formasjonsendring – ikke en helt ny idrett. Alle fotballspillere i Norge har vært innom både 4-3-3 og 4-4-2, så dette er ikke noe nytt og skremmende. Ekstra latterlig blir det når Eggen i tre av fire sesonger spilte 4-4-2 fremfor 4-3-3.

Anders Grönhagen er kanskje også Tippeligaens mest rutinerte trener. Tre opprykk og et cupgull har det blitt, samt sparken fra Brommapojkarna. Sistnevnte gir oss mer vibber av å være et pokerlag for det lokale brenneriet i Stockholm enn et godt fotballlag, så det setter vi glatt en strek over.

Den umiddelbare effekten av trenerskiftet har vist å bære frukter i den defensive organiseringen av laget. Fredrikstad har holdt nullen i mange treningskamper, og det skal bli deilig å ikke måtte score tre mål for å vinne en kamp. At spillerne gir uttrykk for å aldri ha vært i bedre form, lover også godt for året.

Fredrikstad var i fjor landets femte beste lag på hjemmebane med 25 poeng – bare fire poeng bak Rosenborg og Vålerenga. På bortebane var vi desidert dårligst med utrolig fattige 7 poeng. Hodeløs angrepfotball på bortebane har forhåpentligvis bli erstattet med mer kynisme, slik at bortestatistikken vil forbedres kraftig. På hjemmebane kan det knapt gjøres bedre.

Det må likevel stilles et spørsmålstegn ved Fredrikstad offensive kraft. Som de fleste andre tippeligalag mangler Fredrikstad en skikkelig storscorer. Vi tror ikke Andersen Grönhagen, som den gamle spissen han er, ønsker å nedprioritere angrepsspill, men har forstått det gode gamle utsagnet om at godt angrepsspill ofte kommer av god defensiv struktur. 4-4-2 trenger ikke nødvendigvis å være mer defensivt enn 4-3-3. Det holder å henvise til en viss Premier Leage klubb i England som leder ligaen.

Fotballekspertene rundt i landet virker å tro at alle spørsmålstegnene ved Fredrikstad kommer til å slå ut i negativ retning. Vi tror som sagt ikke at verden er så sort-hvitt. Flere av spørsmålstegnene vil slå ut i positiv retning, og da ender det hele med en 7. plass.

Da får vi bare håpe at det året ffksupporter.net velger å ta på seg de positive brillene ikke er året FFK ender opp med et lite tilbakesteg. Det vil i så fall være skjebnens ironi.

Fredrikstads forventende startellever (4-4-2):

-------------------------------------------------- Rami Shaaban --------------------------------------------

Pål André Czwartek ------- Vidar Martinsen --- Patrik Gerrband ---------------- Anders Prytz

Tarik Elyounoussi --- John Anders Bjørkøy --- Hans Erik Ramberg --- Raymond Kvisvik

--------------------------------------- Øyvind Hoås --- Ismaël Béko Fofana --------------------------