Jeg synes det er mye rart ute og går her. En må liksom greie å skille på snørr og bart. Kritikk er ikke mobbing. Hvis jeg skulle mene at ledelsen i klubben gjorde en stor feil som ansatte Egil Olsen som hovedtrener, så er det kritikk. Hvis jeg derimot skulle ta Olsen fordi han er den personen han er, hvilket han i høyeste grad er, så begynner man å komme i gråsonen. Egil Olsen har vært i vår bevissthet såpass lenge at men må ha vært svært lite interesert i fotball for å ikke danne seg et intrykk av ham som menneske og fotballteoretiker. Så kan man ta dette inntrykket og sette opp mot det inntrykket man har fått av norsk klubbfotball. Seriøsitet, mentalitet, det maskuline miljøet osv. Det var derfor jeg ikke jublet da Olsen ble ansatt, og jeg kan desverre ikke si at jeg tok helt feil. Jeg skulle så inderlig ønske jeg hadde gjort det. Kanogvet alt hevder at de som er kritiske ikke har greie på fotball.... Jeg tror jeg kjenner klubben bedre enn mange andre, også fra innsiden, for jeg har vært så heldig å få del av det også. Dessuten har jeg tusla på Stadion siden midten av 70-tallet, og jeg elsker fotball. Å kalle sine motdebatanter kunnskapsløse er faktisk klassisk hersketeknikk, og en fryktelig uting i enhver debatt. Og å kalle kritikk av ledelsen Stalin-kommunisme, så viser dette svært mangelfulle kunnskaper om diktaturets natur. Rundt en millioner mennsker ble skutt under prosessene på 30-tallet, og de hadde ikke engang vårt kritiske mot ledelsen. De fleste ble drept fordi de kanskje tenkte kritiske tanker eller kunne komme til å gjøre det i framtiden. De ble ihvertfall ikke drept fordi de mobbet Stalin. Nordmenn er lite autoritetstro, og det er en god egenskap. Jeg kommer nok til å hylle Egil Olsen samme åssen det er. Ikke for at han gjorde en god jobb. Han hadde heller ingen lett jobb. Feil mann på feil sted. Min kritikk kommer til å ramme andre, og jeg håper kritikken blir sett på som konstruktiv, ellers blir det jo bare dumt. takk for seg.