Det er nok ikke ett enkelt svar på hvorfor klubben ikke lykkes, men det er nok en kombinasjon av flere årsaker. Blant annet kontinuitet, mangel på rutine, mangel på ledere. Mangel på kultur. FFK er en klubb som på mange måter har startet på nytt og har mistet mye de ferdighetene klubben har opparbeidet seg over flere år, blant annet kontinuitet og rutine, ikke bare på banen, men også i miljøet rundt. Det er mange personligheter og karaterer som har hatt usynlige roller som har skapt en kultur. På mange måter er det en bra ting, men FFK personligheten vi så på 2000 tallet da spillere kom til FFK og gjorde det bra er vannet ut. Da hadde man en optimisme som var smittende gjennom hele miljøet, selv om det var indre stridigheter på den tiden.

Nå er det lite av det, men samtidig så er også vinnermentaliteten lav, konkurransepreg og æregjerrighet er gjerne ett resultatt av vinnermentalitet, som igjenn kan skape konflikter. Andre ting er få spillere som føler tillhørligheten, som ikke er så opptatt av hva det vil si å være FFK spiller. Før var det å være FFK spiller, i mine øyne, en som hatet å tape på eget gress, og som spillte med senkede skuldre foran egene supportere. Typer som Bjørnar Johanessen, Roger Risholt, Markus Ringberg, John Anders Bjørkøy, Raio Pirroja og Steinar Sørlie alle med klare svakheter som spillere, men med sterk syke som var tvers igjennom ærlig hele kampen igjennom. Og når man mister slike typer så begrenser det mentaliteten på hele laget, se bare hva Rogers tilstedeværelse på banen gjorde på slutten av fjorårets sesong, hans mentalitet sammen med en rutinert trener gjorde at vi så noe av hva det gamle FFK er, en arbeider klubb.

Dagens FFK er fortsatt ett hvit ark, med noen få tynne streker på, det er enda ingen som har tatt steget frem i rampelyset og som er den som gjør alt for å vise at han vil vinne på stadion. 

Jeg er ganske sikker på at det kommer til å skje igjenn, men nå må enten Åsheim, Westgaard, Begby eller Jenssen være den lokale gutten som må vise det, og det er ett tungt ansvar å ha for en lokal unggutt, ellers så kan man se at spillere som Ladhenmaki og Kapidzic har den rette mentaliteten til å lykkes som energispillere på sikt. Ferdigheter synes jeg det er mye av i stallen, men i en såpass stor klubb som FFK er man også nødt til å en sterk vilje for å lykkes. Derfor ser man også att spillere kan lykkes letter i mindre og antatt dårligere klubber. Loberto ser for meg ut som en æregjerrig trener og han er nok ikke fornøyd med hva han ser på banen og kommer nok til å jobbe ganske kraftig med det å bedre resultatene så er ikke redd for det, men veien tilbake til å bli ett FFK vi hadde for 15-10-5 år siden tror jeg tar mer en 3-4 år frem i tid. Rett og slett fordi vi trenger å utvikle klubbkulturen, spørsmålet er om man har typer i miljøet som klarer å skape den rette kulturen innen den tid.

Dette kan nok oppfattes som synsing, men det er min subjektive mening etter å ha fulgt godt med på fotball og FFK de siste 20-25 åra.