Opprinnelig postet av Tøfflus

Opprinnelig postet av b-tribunesliter

Tiden er inne for å tørre mer! 

Tror akkurat denne setningen er en viktigere del av innlegget ditt enn mange vil være enig i. Jeg har sett alle seriekampene, og forskjellen på de to vi vant og de vi har tapt ligger faktisk mye i nettopp hvor mye vi våger.

Alt for ofte ender gode kombinasjoner opp med at back eller ving vender og slår en støttepasning. Vi har flere spillere på banen til enhver tid som er i stand til å utfordre motstanderens backer på fart og teknikk, men det gjøres ikke! Mot Alta satset man i femten minutter og skapte sjanser. Overtaket holdt til pause. Etter pause kom det ut et lag som ikke våget å utfordre, og vi var tilbake til evindelige støttepasninger.

Når dette er et mønster hos ikke bare et par spillere, men hos laget, da er dette noe treneren må ta tak i. Håper han ser dette og evner å gjøre noe med saken, men dette mønsteret har vedvart såpass lenge at jeg tviler.

Helt enig. Jeg har ment dette lenge, det har vært en sterk kultur for dette over et par år. En tapermentalitet.Jeg synes FFK ser ut som et lag med store mentale sperrer. Vi så alle hva som skjedde mot Hødd etter å ha valsa over dem hele kampen, 2-1 med 15 min igjen og hele stadion og laget setter hjertet i halsen og spiller med skuldra over øra. Hvordan har spillet vært etter denne scoringa? 0 mål på 3 kamper og ett poeng. Aller verst er at de knapt har fortjent et eneste mål. Spillerne ser ut som om de får dårlig samvittiget så fort de skaper en sjanse. Jeg tror laget trenger mentaltrener, dessverre kan jeg ikke komme på mange lag som har dårligere mental styrke. Veldig ofte kollapser spillet helt når motstander skaper en sjanse eller to, scorer et mål eller når en knapp ledelse nærmer seg kampslutt. Når var sist vi snudde en kamp? Tror faktisk vi må tilbake til 2012 på Åråsen.