RG setter fokus på det mange føler, og jeg synes det er helt naturlig.

Etter alle skandaler som er behørig nevnt i tidligere innlegg så har de en medvirkende årsak til den sportslige nedturen vi nå opplever. Det å gå på Fredrikstad Stadion skal være lystbetont og fremtidstroen skal være sterk, nå er det dødsangsten som har overtatt.

Nå vet vi ikke hvor fremtiden vil bringe oss, ytterpunktene er vel overlevelse i tippeligaen og bedrede økonomiske rammebetingelser eller nedrykk, konkurs og som Lyn "gå tilbake til start" og nærmest utradering av fotballkartet + en del andre scenarier et sted i mellom disse ytterpunktene.

Vår stolthet over å være FFK-patriot har snudd til følelse av skam. Hadde det vært kun en sportslig nedtur så kunne vi supportere greid godt å leve med det, men med alt det u(tenom)sportslige i tillegg så har begerne rent over forlengst.

Engasjementet og entusiasmen forsvinner, og folk istedet for å få en FFK-depresjon tenker som følger: "FFK er totalt uviktig i forhold til alt som er viktig for meg og som virkelig betyr noe" Da slutter man å bry seg, fordi "fotball er det viktigste i verden av alt som ikke er viktig". Og godt er det, skulle en nedtur for laget i våre hjerter påvirke oss så mye at vi ikke lenger skal kunne se hva som virkelig betyr noe for oss, ja da ville det ha gått for langt.

En sportslig opptur kombinert med handlinger fra Værstes side bl.a. for å bedre klubbens rammebetingelser ville medføre at folk begynte å bry seg igjen, men ettersom fremtiden er såpass uviss så velger mange å distansere seg fra det som skjer, også for å beskytte seg selv for triste følelser. Og det er helt OK og riktig.

Synes jeg...........

---------------------------

Intriger splitter mer enn samhold forener....