Skal man bli en internasjonal toppspiller, tror jeg hurtighet er en av de minst viktige egenskaper. Evnen til å forutse spillet, løpe riktig og tidsnok, er viktigere enn å være hurtig. Hurtighet med og uten ball er også to ulike displiner, der den med ball igjen er den viktigste i fotball. Hurtighet på små flater nok også viktigere enn topphastighet på lange løp, og da, på små flater, er balanse og akslerasjon mer avgjørende. Manglende hurtighet kan langt oppveies med evne til å lese spillet. Dessuten, er man god til å lese spillet, så vet man også hvor man skal spille ballen straks man når den. Langt viktigere enn å løpe hurtig er at man er hurtig til å spille ballen videre, i riktig retning. Den enkelte spillers løpshurtighet er bare en av mange egenskaper som isolert sett har en marginal rolle for lagets samlede nivå. Men skal man bli en internsajonal toppspiller så kan man ikke ha verken mange eller store slike, isolert sett marginale, svakheter - for så taper man i konkurransen med mer komplette spillere. Det sagt, jeg har aldri hatt inntrykk av at gode gamle Pele var mer enn gjennomsnittlig hurtig, uten ball vel å merke. Men han kom oftere enn de fleste tidsnok fram likevel. Hurtighet er nok en litt opphauset egenskap i dagens fotball. Hvis det finnes én egenskap som fortjener å trekkes frem som spesielt viktig for en fotballspiller, så vil jeg gi min stemme til noe Borges uten tvil har: profesjonell holdning. Til sammenligning er hurtighet en langt enklere egenskap å forbedre.