Griper muligheten til å si meg enig med denne Safari. Selv følger jeg aktivt to lag, et i TL, et i 2.div. Følger også de fleste debatter tilknyttet tribune- og supporterkultur, og må personlig si at jeg aldri har sett maken til manglende åpenhet som det jeg gjør blant dere (men da selvfølgelig ikke alle). La meg i denne sammenheng få gjøre følgende resonnement:

En mann hevder at homeopati ikke fungerer. Han tror imidlertid at legevitenskapen fungerer. Etter et utenlandsopphold blir han syk, og forblir syk over en lengre periode. Legevitenskapen forteller han at noe er galt, men kan ikke forklare han hvorfor, og således heller ikke behandle han. Etter 20 konsultasjoner med diverse leger og prøver uten resultat, bestemmer mannen seg for å prøve en homeopat (som han altså ikke tror på). Etter en time her, og uten å bli frisk, vender mannen homeopatien ryggen. Han fikk bekreftet sine fordommer om homeopatiens manglende effekt. Altså: 2o timer hos legen, og tilliten besto. 1 time hos homeopaten, og null tillitt. Hvorfor er det slik?

Mannens opplevelse hos homeopaten betegnes gjerne som et anekdotisk bevis. Slik anekdotiske bevis finner vi en rekke i vår lettkjøpte hverdag. De kjøpes lett, nettopp fordi de står i relasjon til en allerede eksisterende ide. Ofte ser vi, ja leter vi, etter slike anekdoter (om enn ubevisst). Ideer er derfor ofte selvforsterkende. Hvorfor sier jeg så dette? Jo fordi: Når en kritiker av BRH, ser en fra BRH slåss, så fremstår det som et anekdotisk bevis. Han får bekreftet sin allerede eksisterende hypotese, og kan slik bli tydeligere i kritikken, mer misstroisk ovenfor eventuelle forklaringsforsøk, krever strengere straffer, dømme gruppen ut fra enkeltindivider osv. 

Hadde denne slåsskjempen imidlertid vært et generelt medlem av plankehaugen, og den samme episoden utspant seg. Tror dere tolkningen av situasjonen ville vært lik? Selvfølgelig ikke. Kanskje ville ikke lenger volden fremstå som like ”rå”. Kanskje ville vi vært mer åpen for spørsmålet om dets eventuelle årsaker? Kanskje ville vi vært mer lydhøre ovenfor disse årsakene, og således stilt færre spørsmål? Kanskje ville ikke lenger gruppemedlemskap vært av betydning osv, osv. Ja, kanskje ville ikke denne enkeltstående handlingen, i det hele tatt bli sett i lys av Ffk og plankehaugen.
Poenget er, at alt vi opplever, oppleves i kontekst. Og mennesket bærer på mange fordommer, noe som preger både øye og sinn. Tenk om dere hadde vært like opptatt av hva den enkelte innen plankehaugen gjorde, eller hadde gjort? Tenk om dere hadde samlet all den ”umoral” dere eventuelt kunne finne, for så å respondere på funnet? Hvor mange ville dere da vært? Hvor mange ville ha levd opp til standarden?  

Jeg sier ikke, at BRH nødvendigvis er søte og små, med rene hender. Det jeg imidlertid sier, er at en rekke av de mest aktive forumbrukerne her virker sykelig fordomsfulle ovenfor all slags form for ”annerledeshet”. Det jeg videre sier, er at denne ”ideen”, disse fordommene”, ser ut til å lete etter bekreftelser, ja skape bekreftelser, som videre kan underbygge ideene som så utøves i praksis. Bare begrepet ”ultras” virker jo til å igangsette angst hos enkelte. Plankehaugens problemer er ikke ”ultras” eller nedsnødde volds- romantikere. Problemet er at ”dere” ikke evner å skille mellom snør og bart. Fordommer har en tendens til å forblinde. Nå er det nok prat: JA til et aktivt og inkluderende tribuneliv..