De konkrete talla er mest for å understreke poenget, og er jo avhengige av at premissene for kalkylen er riktig (noe de ikke er dersom karrieren i gjennomsnitt varer opp i mot 15 år).Selve tankegangen stammer egentlig fra min interesse for boksing, hvor man går i ringen med livet som innsats.

Du påpeker at fotballspillere har svært liten sannsynlighet for å være "utslitte" når de avslutter karrieren, og det er jeg enig i, men hvorfor er det et argument for at de skal fortsette å jobbe, bør man jobbe til man kreperer?

Er det fordi vi er misunnelige, og skulle ønske vi også kunne ta den "enkle veien" og pensjonere oss når vi er 35? Faktum er jo det at selv de utøverne som tjener godt i Norge sjelden pensjonerer seg når de legger opp, selv om de kanskje har råd til det. Det spiller ingen rolle for meg hva de gjør, så lenge de har muligheten til å pensjonere seg når de legger opp.

Fotballspillere har absolutt nok tid til å utdanne seg til hva de måtte ønske i løpet av den tiden de jobber. Det er heller ikke poenget, og endrer ikke min mening, men du har selvfølgelig lov til å mene akkurat hva du vil. 

Det er en viss risiko forbundet med all sport, og når en person velger å satse på en karriere med begrenset levetid, som i stor grad går ut på å underholde andre, så synes jeg de fortjener lønn for strevet. Antall kroner og øre (eller steiner som enkelte her inne tjener) er ikke det viktigste for meg, men mer at det de tjener i løpet av sin karriere står i stil til det "vanlige" mennesker tjener i løpet av sin.

Så, det jeg vil frem til er at en karriere = en karriere (eyh, matematikken stemmer i alle fall ). Jeg skal dog være den første til å innrømme at tankegangen har en haug med hull, og spesialtilfeller som av naturlige årsaker må falle utenom.

---------------------------

Before you embark on a journey of revenge, dig two graves.
- Confucius