Jeg tillater meg å kopiere inn mitt eget innlegg fra tråden "Flere som sliter" under "Fotball generelt":

Jeg har aldri skjønt, skjønner ikke og kommer aldri til å skjønne all skriking om å sparke trenere så fort det butter litt i noen kamper. For det første er det ikke trenerne som er ute og spiller, for det andre mener jeg at en ser over tid hvor god en trener (og for den saks skyld spillere) er. Grönhagen hadde klar framgang med laget det første året, og fikk oss til sølv det andre. Nå butter det litt - skal vi ha is i magen ei lita stund, eller hoppe på paniske løsninger?

Var det noen som ropte om å sparke KTE etter et par begredelige vårsesonger? Eh, ja, det var det visst.  Og så kom høsten, og da vant vi omtrent alt som var, og KTE ble nærmest genierklært - til dels av mange av de samme som ville sparke ham våren før.

Jeg er åpen for å se på nødvendigheten av å måtte bytte trener ved et tidspunkt jeg også! Men jeg mener at et naturlig tidspunkt å gjøre en sånn evaluering i utgangspunktet er etter fullført sesong.

Nei, jeg kjenner ikke til alt bakenforliggende og utenomsportslig. Jeg kjenner ikke til detaljene i hva som foregikk i konflikten mellom TKK og Grönhagen. Jeg vet ikke sannshetsgehalten i alle ryktene som går. Jeg trur i utgangspunktet det beste om folk, kanskje i for høy grad. Men jeg blir uansett mektig irritert over all skrikinga om å sparke treneren. For da blir jo alt så meget bedre, ikke sant?

Jeg nevner bare Ola By Rise...

(FFKs styre er en helt annen sak. De har fått tid nok på seg. De slår ikke det nylig avgåtte styret i Halden Arbeiderblad i inkompetanse, men de er så absolutt med i konkurransen).

---------------------------

Hater hat!