Dagen vi alle så som uvirkelig..som de svarte og hvitstripete fra Nord England ikke engang har snakket om de siste 15 årene har uvirkelig nok kommet.

Førskommende Søndag spiller en av ballrikets mest populære klubber med forhåpentligvis hjertet godt utenpå drakta for og overleve i den øverste divisjonen - ironisk nok står det en nordmann på motsatt banehalvdel som alene kan skyte The Magpies ned i divisjon 1. Mye avhenger av dagsformen til John Carew og ett Aston Villa uten noenting å spille for.

Samtidig trenger vi hjelp av ett United i gullbakrus og Chealse som kjemper om 2 plassen, da førstnevnte møter Hull hjemme og Lampard og Co tar imot Sunderland.

Siden opprykket i 93-94 sesongen har klubben sett mange store fotballstorheter komme og gå. Av spillere kan man vel først og fremst nevne, David Ginola, Tino Asprilla, Alan Shearer og Duncan Ferguson. Og av managere har både, Kevin Keagan, Kenny Daglish, Ruud Gullit og Sir Bobby Robson alle hatt sine hender ved roret uten og dra hjem tittler. Det nærmeste The toon army var og kunne kysse ett trofee kom i 2stk FA Cup finaler på 90-tallet. Man tapte begge, mot henholdsvis Arsenal og Manchester United.

Mye mer kunne vært skrevet om denne kjempen i Engelsk fotball...en kjempe ikke i form av tittler, men av en alltid trofast supporterskare, verden over, som bortsett fra små lysglimt her og der aldri har hatt noe virkelig stort og juble for - men som i vær kamp, såvel borte som hjemme har fulgt sin klubb igjennom den berg og dalbanen det har vært og være Newcastle Supporter.

Så på Søndag finner jeg igjen frem min loslitte drakt, med Shearer trykt i blått på ryggen. Jeg jekker en Newcastle Brown Ale, krysser fingrene og synger:

Who`s the team we call United! Who`s the team we ALL adore! Oh, we play in black and white - and we all know how to fight. We`ll support you even more!!!!

---------------------------

FCK
FFK
brigaderodhvit.com
95min med ekte kjærlighet.