Opprinnelig postet av Bedreviteren

Opprinnelig postet av FlightOfTheRat

Sikkert sant, men har FFK noen såkalte stjerner som kunne styrke laget ved å forsvinne? Bare nysgjerrig på hvem du måtte ha i tankene...

Wehrman helt klart....Tror heller ikke Gardar og Gerrbrand er verd prisen, sånn som det har blitt.

Hva er det egentlig som har skjedd med Patrik Gerrbrand? Det siste jeg visste var at han var en av lagets mest stabile, viktigste og beste spillere, så forvinner han ut med skade, og så plutselig har det oppstått en totalt isfront mellom ham og FFK m/supportere? Hva handler egentlig dette om? Hvilke sportslige ting altså, det er det jeg lurer på.

Hva gjelder Wehrman så har han hatt en dårlig start på denne sesongen, noe jeg går ut fra at har sammenheng med skaden han pådro seg i fjor høst. Hva jeg dog forstår med ham er at han har en så sentral og bærende rolle i laget når først han fungerer at det blir livsfarlig å bruke ham når han ikke er i slag. Det er et lite dilemma der, helt klart. Men fokus bør vel stadig være hva man kan gjøre for å få ham i form igjen, for det er han helt klart ikke om dagen.

Gardar også? Lagets toppscorer i fjor, både med og uten Tarik ved sin side. Også ute med skade hele sesongoppkjøringen etter hva jeg forstår. Hvorfor har han blitt så uspiselig? Fordi han krever lønn etter prestasjoner? Fyren presterer jo for pokker. I alle fall når han er skadefri. Er det så vanskelig å tåle at markedsverdien hans stiger som følge av det?

For å kommentere de pågående debatter litt generelt så er det fristende å dra dette enda lenger. Ramberg er visst komplett ubrukelig i manges øyne, Kvisvik, Cwartek og Barsom likeså. Thommassen er visst ikke god nok, og Shabani og Trulsen er etter hva jeg kan lese meg til også bare å forkaste.

Unnskyld meg, men hvor mange spillere kan man egentlig ville vrake og samtidig hevde at man støtter "laget"? Det er da ingen motsetning mellom å støtte spillerne og å støtte laget? Laget består av enkeltspillere. Eneste måten å ta vare på laget er gjennom å ta vare på de enkelte spillerne som laget består av. Denne relativt utbredte "spillerne vs laget" holdningen en del gir uttrykk for forstår jeg meg ikke helt på.

Eller er debattstemningen om dagen mest etterdøninger av at fjorårets sølvmedalje har gitt oss vel høye forventninger?

Også i fjor var det masse misnøye underveis med lagets (og enkeltspilleres) prestasjoner, og like mye overraskelse over at sesongen faktisk endte med sølv. Forventer vi litt for mye, eller hva er det for noe? Kanskje det egentlig ikke handler om at samtlige spillere må prestere sitt livsbeste i hver eneste kamp? Det skulle man i blant tro når man hører kritikken her inne. Selv etter borteseieren mot Viking i år var det nærmest utelukkende kritikk å finne her inne. Fy skamme seg som tar tre poeng i kamp mot et elendig Vikinglag, hva? Da blir man godt nok sittende igjen med en merkelig følelse.

Nå skal helst alle spillerne vrakes til fordel for "laget". Hva blir det neste?