Jeg har litt erfaring med fagforeningsarbeid, og jeg mener det er en god del som man kan overføre til en bransje som fotball, og som man kan bruke i utforming av en lønnspolitikk i en fotballklubb

Det jeg tror er viktig i denne sammenhengen er som følger:

1) Det må foreligge en klart definert, tydelig og offentlig lønnspolitikk

2) Lønnspolitikken må være rettferdig, sånn at det er et forhold mellom ansvar og lønn, ansennietet og lønn osv

3) Lønnspolitikken må inneholde elementer som tar inn karriere-utvikling som element

4) Det er fordel med et element i lønna som er avhengig av prestasjon

Videre skal gode budsjettrutiner følges:

 - Sikre inntekter skal brukes til å dekke sikre utgifter

 - Usikre inntekter skal brukes til å dekke usikre utgifter

Hva står vi igjen med da?

Jo, jeg mener at en lønnspolitikk i en fotballklubb bør se ut som følger:

1) Fastlønn: En del av en fotballspillers lønn må være fast i bånn, hvis ikke vil det medføre et svært kompleks av usikkerhet, konkurranse og en masse andre ugunstige fenomener. Det er naturlig at fastlønna til en fotballspiller er høyere enn for "vanlige" yrker, siden fotballspillere må forsake mange ting for å bli gode, blant annet en god utdannelse. Dette er en utgift jeg mener skal ligge under kategorien "sikre", dvs at sikre inntekter blir brukt til å dekke fastlønn.

2) Ansiennitet/ansvar: Det er naturlig at viktige spillere på laget tjener mer enn de som ikke er så viktige. Videre er det naturlig at en erfaren spiller tjener mer enn en uerfaren, og det er også naturlig at lønna til spillere skal kunne reforhandles oftere enn kontraktsperioden, siden alle andre yrker har lønnsforhandling en gang i året. Hvis en spiller utvikler seg voldsomt er det klart han skal kunne reforhandle FØR kontraktens utløp. Denne typen lønnsforhandlinger er vanskeligere å budsjettere enn punkt 1), men det er mulig. En ansatt går opp i lønn i løpet av et karriere-løp, langsomt hvis han ikke har stort ansvar, fort hvis han vokser med oppgaven, tar større ansvar osv.

3) Prestasjon: Dess bedre laget yter, dess høyere lønn til spillerene. Det er naturlig at ALLE fotballspillere i en klubb får mer betalt når klubben gjør det godt. Dels fordi det er spillerenes ære at det går bra, dels fordi de vil yte litt bedre med lønns-gulrot. Denne prestasjonslønna må tas fra en inntekt som også skalerer med suksess, så som publikumstall, reklame-inntekter, TV-rettigheter osv

Kasey har følgende, og gyldige, poenger i denne saken:

1) Han nærmer seg slutten på sin karriere, og må ta det med i vurdering

2) Han er ekstremt viktig på laget, og gjør seg derigjennom berettiga til reforhandling av lønn, i og med at han tar stort ansvar

Hvis nå FFK hadde hatt en klar lønnspolitikk ville man ha gått i lønnsforhandling med spillere etter endt sesong, alle ville ha vært klar over at det skal finne sted da, og på hvilke premisser det skal foregå. Problemet oppstår når det skal vurderes hvor viktig en spiller er, siden faktorer rundet akkurat det er sammensatte og komplekse.

Videre er det svært komplisert å få tak i spillere utenfra uten å gå opp i lønn. Det er her det begynner å bli vanskelig, og jeg kan bekrefte at dette er svært vanskelig også i andre bransjer.

Så, hvilken sjans har FFK på spillermarkedet med gode lønnsprinsipper?

Jeg tror vi skal ansette yngre spillere på fornuftige kontrakter, og så justere lønn etter ansvar, prestasjon og alder. Jeg tror det er utrolig viktig at spillerene føler at de har en lønnsutvikling, og det uten trusler om å skifte klubb, sykemelde seg osv. Klubben kan forhandle med forholdet mellom fast- og prestasjonslønn, eksempelvis. Noen spillere liker stor andel prestasjonslønn, andre gjør det ikke.

Vi vil ikke på noe punkt i FFKs framtid skape langvarig suksess ved å kjøpe stjerner til klubben. Vi vil måtte skape langvarig suksess ved å også skape stjerner sjøl!

Ja, det ble mye, men jeg synes det var greit å komme med noe håndfast i denne debatten også...