Jeg er glad for at diskusjonen ser ut til å ha kommet inn på et saklig spor igjen. la meg gjøre det helt klart at jeg er for synging, hopping, veiving, følelser, utdriting, banning. Det jeg er opptatt av er det å synge at en hater noe/noen.

Det å ønske av hele sitt hjerte at FFK skal denge gørra ut av et hvert lag de møter, har ingenting med hat å gjøre. Det gjør vi vel alle sammen. Når det gjelder hat er jeg ikke bekymra for unga, men for de voksne som ikke klarer å legge fra seg "hatet" sitt når de går ut av stadion. De som vil slåss og rive ned og oppføre seg udregelig både før og etter. Det er vel pga disse tendensene at diskusjonen om å synge hatsanger ble tatt i media.

jeg er helt enig i at gleden ved fotball ikke bare er å se et morsomt spill, men alle følelsene det vekker fra hysterisk glede til den svarteste depresjon. Og ja, selv min stillfarende sønn ble revet med av Hammarbys råtne stil på stadion. Da skrek selv han.

Jeg er allergisk mot hatsanger fordi jeg har opplevd ekte hat og vet hvor forferdelig ødeleggende det er. Det er for mye lettvint omgang med ordet hat. Vi hater ikke Enga eller Azar Karadas. Og siden jeg er allergisk har jeg fulgt nøye med på om vi har syngi hatsanger. Rune sier vi har syngi det siden 2004. Da har de kanskje ikke blitt syngi særlig høyt eller særlig mye. Har også spurt Klanenfolk jeg kjenner og de har ikke fått med seg at vi synger det.

For å oppsummere mitt standpunkt: Vi holder oss unna hatsanger, men viser vår støtte til laget ved å heia på dem og være ironiske og spydige, helst på en morsom måte, mot motstanderne.

---------------------------

Det kjennes ille bra, å være fra den byen som laget kommer fra.