Man må jo flire litt Holters, du klarer virkelig å skvise vann ut av steinen.

Grunnen til at jeg trekkes mot en litt mer sydlig tribunekultur er sangen, hoppingen, tifoen og pasjonen som blir vist før, under og etter kampen, uansett om det er Serie C-kamp eller Champions League-finale. "Voldsom" og "anarkist" er beskrivelser ihvertfall ikke jeg helt klarer å kjenne meg selv igjen i.

Mitt syn på ultraskulturen er at den kan sammenlignes med punken når den blomstret sent på 70-tallet/tidlig 80-tallet. Noe helt nytt var i emning, de unge hadde sett seg lei på det konforme samfunnet som de stampet i, de ville ha endringer og de ville ha det nå. De kledde seg annerledes, satte en sikkerhetsnål gjennom øret og farget håret sitt mens de ga fingeren til det som alle så på som "normalt". Punkerne var hatet og til dels også fryktet uten at det var belegg for det. I dag er punken og dens kritiske holdninger til det "etablerte" hyllet som et av de viktigste "ungdomsopprørene" i moderne historie(sammen med 69erne selvsagt). Nå vil riktignok ikke ultrasbeveglsen ha en like stor betydning for samfunnet som punken hadde en gang i tiden, men den dagen folk begynner å se forbi de verste stereotypene og aksepterer en kultur som er i ferd med å få fotfeste i Fredrikstad, så vil Fredrikstad Fotballklubb muligens få den beste vokale og visuelle støtten i Norge.

---------------------------

Burn in hell, por favore..