At en klubb består av svært mange utlendinger er helt uproblematisk for de aller fleste supporterne --- når klubben er i medgang.

Når motgangen kommer blir det straks verre. Da vil supportere peke på alle utlendingene som forklaring på hvorfor det går dårlig, og derav kreve endringer.

Det var dette som skjedde med Molde under Gunder Bengtsson for noen år siden. Under den svenske treneren hadde Molde en uvanlig stor overvekt av utlendinger, spesielt svensker som Bengtsson selv hentet. Det var ingen i Molde som klaget på dette da ting gikk på skinner, men når motgangen for alvor kom, så ble all opperksomhet rettet mot alle utlendingene.

Resultatet var at Bengtsson etter mye press fra omgivelsene fikk sparken. Klubben ansatte en lokal trener i Odd Berg og ryddet også kraftig opp i spillerstallen. Ut med alle de middelmådige utlendingene som det var opplest og vedtatt ikke hadde hjerte i klubben, og inn med lokale spillere. Klubben skulle bygge en helt ny profil.

Dette kan også skje i Fredrikstad. Det er i hvertfall noe vi skal være oppmerksomme på.

Men som sagt --- all den tid vi unngår en sportslig nedtur, så vil neppe antall utlendinger bli en stor belastning for klubben (eksemplene er mange ute i Europa). Selv om det naturligvis også vil gå en smertegrense et sted (dog er den elastisk og endrer seg over tid). Fotballsupportere er enkle sjeler og jager suksess over alt annet. Der er vi ikke veldig forskjellig fra klubbledere. Det er fint med lokale innslag, men er det nødvendig?

Det er en gang slik at det er drakta og klubben fansen i første rekke forholder seg til, ikke enkeltspillere. Jeg tror ingen i Plankehaugen er noe mindre glad i Raio Piiroja enn Hans Erik Ramberg selv om førstnevnte er fra Estland og sistnevnte fra Kråkerøy?

Men jeg synes det likevel er et sunnhetstegn at vi er opptatt av disse spørsmålene, og forhåpentligvis unngår vi i fremtiden Molde-fella.

Det gror i hvert fall bedre enn på lenge i lokalfotballen, og dét er positivt!