Opprinnelig postet av FlightOfTheRat

Skjønner ikke helt at Kvisvik får så mye pepper. Han sto da bak to av FFKs største målsjanser i kampen - ballen som Fofana header videre til Tarik, og innlegget til Bjørkøy på hjørnet av femmeter. Den siste spesielt var kampens perle (ved siden av skuddet til Czwartek) og hadde fortjent en bedre skjebne.

Vi trenger noen som kan sånt som Kviskvik er ganske alene om å kunne, å slå de forløsende pasningene som åpner opp alt som heter forsvar og skaper sjanser ut av nesten ingenting. Det får så være at den ene spilleren vi har som virkelig kan det der ikke kan alt annet i tillegg.

Man ser på hele kroppspråket til Raymond at han helst skulle vært hjemme og spist mat foran tven. Syns egentlig det er dårligst gjort ovenfor de andre som må jobbe ekstra for at han står og ser på. Hadde jeg vært feks. Sjöberg hadde blitt utrolig sur på ham.

Men selvfølgelig, når han har en god dag på jobben er han mer enn god nok. Men når andre lag gjør gode forberedelser(som Brann gjorde mot Stabæk) gjør han det vanskelig for seg selv. Tror nok Søgård fikk i oppgave og ligge tett på Raymond, så til tider sånn ut. Og når han da har vendt seg til å stå stille, aldri gå på nye løp og finne nye rom, da kan man ikke spille ballen til ham. Han får i tillegg servert krempasninger av Jonna og Kasey, men de skal han alltid ha på "lissa", han vil aldri gå på løp.

Og når du sier at Kvisvik hadde to pasninger som det burde bli mål på, kan man like gjerne si at Multharju var med på å redde 4-5 målsjanser, med sin utrettelige jobbing på høyrekanten.

Nå har vi fått veldig mange seriøse ledertyper. Raio, Kasey, Jonna og Rami trener knallhardt, og er etter det jeg ser veldig seriøse på treningsfeltet. De er spillere som løfter de andre opp. Det tror jeg Sjöberg gjør også. Kanskje de kan "pushe" Raymond litt? Raio og Rami ser hvertfall veldig oppgitte ut innimellom, når han ikke løper..

---------------------------

I fell in love with football as I was later to fall in love with women: Suddenly, uncritically, giving no thought to the pain it would bring. -Nick Hornby-