Opprinnelig postet av denialsander

Men hvis du forsøker å nappe av deg FFK-brillene litt, vil du nok se at det var en kamp som kunne gått begge veier.

Som sagt, å se Toth score det avgjørende målet mot Lyn var et av mine største øyeblikk som FFK-supporter. Akkurat i anledning denne kampen har jeg spesielt tungt forå ta av meg FFK-brillene. Det kan selvsagt være at det påvirker vurderingen min, skal ikke nekte for det. I tillegg sto jeg som sagt ved Lyns mål i begge omganger, så jeg har ikke sett Lyns sjanser like godt som jeg så FFKs. Visst hadde jeg hjertet i halsen et par ganger, spesielt da Hoff og Edu raidet nedover venstresiden. Men Lyn klarte ikke å score. I mine øyne var det resultatet av Lyns manglende vinnervilje i møte med et uvanlig heltent FFK. Ikke flaks/uflaks.

I siste kampen mot Tromsø synes jeg nok Tromsø var litt heldige med et par av målene. Ved stolpe inn er det alltid et element av flaks tilstede. Og jeg tror Prytz kommer ti å gjenta frisparket mot Viking før Årst gjentar en heading som den der. Men det var ikke uflaks at FFK tapte. Fofana kunne ha scoret to, West kunne ha puttet en på slutten. Shaban kunne ha reddet headingen til Årst. Det kunne lett blitt 4-3 til FFK, men det var nok heller fordelingen av dyktighet og innsatsvilje som gjorde at det ikke gikk slik.

Nå vel. Slike ting kan alltids vurderes på mange måter. En kan sikkert si at Maradonas vanvittige raid mot England i 86 egentlig skyldtes Englands udyktighet, hvis en vil se det slik. Og Messi hadde kanskje litt flaks da han kopierte soringen nylig.

Uansett virker det som om minst ti av lagene i TL har bortekomplekser i år. Som i fjor, og året før der. Egentlig tror jeg det finnes bedre forklaringer på dette enn at alle lagene har komplekser. Alle lagene er ganske enkelt bedre på hjemmebane enn borte, hvilket helt sikkert har en sammenheng med ting som:

- man må ut å reise, kanskje langt, og det koster mer krefter enn å bli der man er

- forholdene på stadion, i garderoben osv er fremmede, i stedet for å være kjente og trygge

- det er lettere å yte litt ekstra når titusen mennesker synger med deg enn når de synger mot deg

- hjemme vet man at det forventes seier (ergo tar man kanskje ut litt ekstra hver gang), borte er det mer tilgivelig om man taper, og da er det relativt sett tyngre å ta ut det lille ekstra som trengs (borte såvel som hjemme)

- sikkert enda flere momenter

Hver av disse grunnene betyr antagelig veldig lite i seg selv, men tilsammen kan det være noe av forklaringen på at hjemmelaget som regel vinner forballkamper, enten det er norsk TL, britisk PL, spansk primiera divisjon eller CL. Selv i VM vinner nesten alltid hjemmenasjonen eller et naboland, nesten aldri et lag fra et annet kontinent. Unntaket er vel Brasils seier i Sverige i 58, hvor svenskene på hjemmebane tross alt spilte seg til finalen for første og foreløpig siste gang.

Hvis det i hele tatt er riktig å snakke om et "kompleks" er det ikke videre spesielt for FFK. Det ville snarere være spesielt om FFK var ett av de få lagene som klarte å bryte ut av mønsteret. Vi er alle spesielle, men jeg håper ikke de beste spillerne våre benkes fordi FFK ikke er så spesielle. Tross alt.