Opprinnelig postet av Asgeir

Jeg mener fremdeles at man må definere FFK-identiten, vårt fotballverdisyn og våre utviklingsvisjoner før man ansetter en sportsdirektør, eller trener, for den saks skyld.

Denne FFK-identiteten skal være så konkret at den gir føringer for hvordan man håndterer rekruttering, prioriterer egenutvikla spillere. Den må gi generelle føringer for hvordan spillerkjøp skal foregå, den må gi føringer for spillertropputvikling.

Hvis FFK ikke har et solid og veldefinert fundament i bånn i det man ansetter trener, direktør eller annen rolle knytta til det sportslige apparatet, så vil det bli til dels stor uenighet som sannsynligvis i blant vil forårsake stor turbulens, og skjevt fokus.

Hvis TKK hadde visst at FFK var en klubb hvor det er uaktuelt å ha målsetning å få inn et nytt lag hver sesong, med ditto avgang av et helt lag, så ville han sannsynligvis aldri ha tatt jobben.

Det var mangel på denne visjonen som utløste problemene nå: TKK kom til klubben, satte igang med sin måte å gjøre tingene på i mangel av noe bedre, med tildels kraftige implikasjoner for FFK, trener tok affære siden han mente at dette var en uholdbar måte å drive FFK på, det oppsto en konflikt som styret til slutt tok part i, men avgjørelsen var egentlig ikke knytta til TTK kontra Grönhagen, den var knytta til den overliggende fotballvisjonen og verdisynet som finnes i FFK.

Mitt store poeng er at det altfor sent å gå inn med justering/presisering av fotballvisjonen når bråket allerede har oppstått. Dette bør foregå lenge før man ansetter en trener/sportsdirektør, og den samme visjonen bør justeres langsomt og evolusjonært sånn at FFK blir en merkevare og at alle som kommer til klubben som spillere, trenere eller andre i det sportslige apparatet skal ha full forutsigbarhet i alle sportslige prosesser.

Jeg tror nok FFK hadde denne visjonen klar da de ansatte Karlsen, og at Karlsen forsøkte å gjennomføre det han og arbeidsgiver var enige om.

Problemet var at Grönhagen satte seg på bakbena. Og hvorfor gjorde han det? Grönhagen, som det siste året hadde sportsdirektør og adm dir på vikariat og forholde seg til, har hatt full styring over det sportslige. Det er klart han ikke vill gi fra seg den styringen uten kamp. Med sølvmedaljen i lommen visste han også at han hadde folkeoponionen med seg. Og hva hadde han å tape? Om han ble den som måtte gå så ville han ha en bra CV takket være den samme sølvmedaljen, og ville dermed vært attraktiv på markedet. Han hadde mao lite å tape og mye å vinne på denne konflikten.

Jeg tror og mener at klubbledelsen feiget ut da de etterhvert stilte seg Grönhagens side. De var nok redd den samme folkeoponionen som Grönhagen stolte på. Feige valg gir ofte harmoni, men ingen heder.

---------------------------

Spillere og trenere kommer og går. Klubben består.